Norge

Disse tradisjonene elsker vi

Spiser du ribbe eller pinnekjøtt og går i kirken på julaften? Da er du ikke alene.

Julaften skal helst foregå på akkurat samme måte år etter år. Slik vil mange ha det. Men hvilke tradisjoner er det vi gjentar gang etter gang?

Dagen starter for mange med en film. Den tsjekkiske filmen «Tre nøtter til Askepott» er egentlig ikke en julefilm. Den har vært vist på norsk TV siden 1970-tallet. Nå vises den på kanalen NRK1 hver julaften formiddag. Over én million nordmenn ser på, ifølge tall fra NRK. For mange bringer filmen gode minner fra barndommens jul.

Knut Risan har alle stemmene på norsk i filmen. Hans stemme er en av viktigste grunnene til at den er så populær. Risan tilpasser måten å snakke på etter de forskjellige karakterene i filmen. Risan er «Tre nøtter til Askepott» for mange voksne, mener Sara Brinch. Hun forsker på visuell kommunikasjon ved universitetet NTNU.

– Det så vi ikke minst i sosiale medier for et par år siden. Det var da det ble kjent at filmen skulle komme i en digital versjon, sier hun til nettstedet side2.no.

Dagens julefeiring er en kristen høytid. Ikke så mange går i kirken resten av året lenger. Men på selve julaften går fortsatt rundt en halv million nordmenn på gudstjeneste. I 2015 deltok 563.000 personer på julegudstjeneste, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Bildet viser en kirke. Ikke så mange går i kirken til vanlig. Men på julaften deltar én million nordmenn på gudstjeneste.

TRADISJON: 

Ikke så mange går i kirken resten av året. Men på julaften deltar rundt én million nordmenn på gudstjeneste. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Mange tenner også lys på gravene for å minnes de døde. Fra gammelt var det også vanlig å lese juleevangeliet høyt hjemme på julaften, ifølge Store norske leksikon.

Etter besøket i kirken kommer det som for mange er høydepunktet. Det er tid for julemiddagen.

– Det er i hovedsak to ting vi spiser til middag på julaften - svineribbe og pinnekjøtt, sier Gunnar Thoen til nettstedet klikk.no. Han er analyseansvarlig i MatPrat, Opplysnings-kontoret for egg og kjøtt.

Bildet viser en svineribbe. Over halvparten av oss spiser svineribbe på julaften.

POPULÆRT: 

Over halvparten av oss spiser ribbe på julaften. Foto: Morten Holm / NTB scanpix

55 prosent av nordmenn sier de spiser ribbe på julaften. 37 prosent vil heller ha pinnekjøtt. Bare noen få velger andre alternativer: Tre prosent spiser kalkun, tre prosent spiser fisk, mens kun to prosent spiser skinkestek, skriver avisa Aftenposten.

For barna kommer det viktigste til slutt: julegavene. Hos mange er det julenissen som kommer med gavene til snille barn. Gavene kan også legges under juletreet. De åpnes enten julaften eller første juledag. Men i Norge er det mest vanlig å åpne dem julaften.

Nettstedet Norsk juleindeks samler forskjellig informasjon om julen. De har spurt folk om hvor mange gaver de vil gi i år.

– Fire av ti nordmenn gir bort julegaver til mellom seks og ti personer. Det er det normale i hele landet, sier John Lauring Pedersen. Han er direktør i analysebyrået Opinion. De leverer data til Norsk Juleindeks.

Damer over 60 år i Midt-Norge er de mest gavmilde blant oss.

– Én av fem har planer om å gi bort julegaver til flere enn 20 personer, sier Pedersen.

Men ikke alle planlegger å gi like mange gaver i år. Familier med dårlig råd sier de kutter i julegavene i år.

Mer fra Norge

Siste utgave

På forsiden nå