Hør teksten
Dine innstillinger

Bakgrunnsfarge

Tekst-type

Tekst-størrelse

Forklar ord med symboler

Vise bilder

Som abonnent på Klar Tale får du:

Läs mer
Artikkel Side

Elever blir bedt om å utpeke mobbere i klassen

Tusenvis av elever har siden 2014 rangert hvilke elever som er populære i klassen. Målet med undersøkelsene har vært å forebygge mobbing. Men skole-forskere reagerer.

– Det er prisverdig at det utvikles metoder for å kartlegge og forebygge mobbing. Men hvis man ikke trår varsomt, kan prisen for slike tiltak fort bli høy. Det sier Stein Erik Ulvund til Dagsavisen. Han er professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo.

Elever fra 3. trinn i barneskolen og ut videregående skole har svart på to spørre-skjemaer. De kalles Spekter og Innblikk. Undersøkelsene er utviklet ved Universitetet i Stavanger. Siden 2014 er de blitt brukt gjennom Læringsmiljø-prosjektet (LMS).

Skjemaene er ikke anonyme. Elevene skal blant annet svare på spørsmål om hvem som mobber og hvem som blir mobbet. De skal også svare på hvem som er mest og minst populære i klassen. Det kreves ikke noe samtykke fra foreldrene.

– Det mest spesielle er at elevene blir bedt om å angi andre elever ved navn. Å sladre på andre elever blir greit. Det kan neppe danne noe godt grunnlag for et godt klassemiljø. Det sier skole-forsker Gunn Imsen ved NTNU.

På det meste var det rundt 800 skoler i Norge som betalte for digitalt abonnement på Spekter. I dag ligger tallet på rundt 500 skoler. Spekter blir også brukt gratis i papir-versjon.

Det er Utdanningsdirektoratet (Udir) som satte i gang prosjektet. Det har blitt mindre mobbing på skolene som har deltatt i undersøkelsene, ifølge Udir.

– Endringer i lærings-miljø kan føre til mindre mobbing. Det er mange faktorer som spiller inn. Spekter og Innblikk kan være to av disse faktorene. Men det er nesten umulig å få tall spesifikt på én eller to faktorer alene. Da må en se på helheten i alt arbeidet som skolene legger ned ved å ta tak i mobbing. Det sier senter-leder Dag Jostein Nordaker ved LMS til avisa.

– Å bruke kartlegginger som ikke er anonyme reiser en del spørsmål om juss og etikk. Disse må vurderes opp imot hverandre. Hensikten med en kartlegging må alltid være å finne ut hvordan man kan bedre det sosiale miljøet på skolen. Det sier Marit Hognestad fra Udir.