Norge

En bestevenn som gjør verden større

Det hender hun får en grein i hodet. Ellers samarbeider Siri Hagen Rudlende og førerhunden Homer veldig godt.

– Han er som en 100 prosent lojal bestevenn, sier Siri Hagen Rudlende om hunden Homer. Hun tror at de fleste som har hund tenker det samme. Men Homer er noe mer for henne.

Nordlende er blind. Homer er førerhunden hennes. Med Homer kan hun gå hvor hun vil.

– Jeg kan kan gå trygt, og gi litt gass, sier hun til Klar Tale.

Det går ikke så fort når hun bruker stokk. Ofte krasjer hun i ting og må finne en vei rundt.

– Homer leder meg trygt rundt alle hindringer. Han skjønner også at han må gå rundt høye skilt om jeg ville krasjet i dem. Selv om han fint kunne gått under, sier hun.

Nesten alltid.

– Det hender av og til at jeg får en grein i hodet, sier Rudlende.

26. april feires førerhundens dag. Norges Blindeforbund har laget en kort film om hva førerhund betyr for de som er blinde. Den kan du se nederst i denne saken.

Det er rundt 300 mennesker i Norge som bruker førerhund, skrev avisen VG i 2012. For dem er hunden viktig. Førerhunder som Homer gjør at blinde og svaksynte kan gå hvor de vil. Også der de ikke er kjent. Slik gjør de verden større for eierne.

Førerhundene får spesialtrening. De må lære seg hvordan de skal føre. De må ikke løpe etter andre hunder eller dyr. De må vite hvordan de skal føre eieren trygt gjennom trafikken. Og de må være rolige nesten uansett hva som skjer.

– Homer er ofte med meg i teateret. Det kan være ganske mye bråk og drama på scenen. Likevel ligger han stille og rolig ved siden av meg. Han skjønner at det ikke er noe han skal bry seg om.

Nesten alltid.

– Én gang var det en av skuespillerne som bjeffet som en hund. Da reiste Homer seg opp og ble litt forvirret, sier Rudlende og ler.

Han har hatt Homer i fire år. De samarbeider veldig godt. Hun tror de nesten kan lese hverandres tanker. Og hun tror Homer er en lykkelig hund.

– Jeg tror livet som førerhund er et godt liv for en hund. De liker å ha en jobb.

Når Homer ikke jobber, tar hun av ham selen. Da er han en helt vanlig familiehund.

– Datteren min på 11 pleier å si at han er litt hennes hund også. Selv om han hjelper meg, sier Rudlende.

- Uten Hilus hadde jeg aldri kommet meg ut, sier Erik (55). Han går tre mil i uka sammen med førerhunden sin. I denne filmen hyller vi Hilus og tre andre firbente hjelpere.

Posted by Norges Blindeforbund on Tuesday, April 25, 2017

Siste utgave

På forsiden nå