JUNI 2009: – Jeg snakket med statsminister Jens Stoltenberg da han besøkte oss i mars. Jeg fortalte om problemene vi har her. Han svarte at de skulle tenke på det. Du kan ikke si det til arbeidere som har kjent på finans-krisen i flere måneder, sier Jens Jensen. Han er leder i fag-foreningen for dem som jobber på smelte-verket i Sauda i Rogaland.
Les om hva partiene vil gjøre med krisen i økonomien her.
På smelte-verket blir kull og jern-malm gjort om til mangan. Metallet blandes sammen med stål for å gjøre det hardt. Mangan er viktig for å lage biler og båter. Vanligvis lager smelte-verket 350.000 tonn mangan i løpet av ett år. Det ble sendt ut av Norge til kunder i utlandet. Men det var før det ble krise i økonomien i verden.
– Du hører stillheten. Det er som å gå rundt i en spøkelses-by, sier Jensen. Siden høsten i fjor har bare halvparten av arbeiderne vært på jobb. Bedriften har ikke penger nok til at alle kan jobbe samtidig. Noen må ut i permitteringer.
Inne på kontoret til fag-foreningen henger det en gammel plakat. Den ble laget av Arbeiderpartiet (Ap) på 1950-tallet.
På plakaten står det «By og land, hand i hand». Den gang skulle Norge bygges opp etter andre verdenskrig. Tung-industri ble startet opp på landet.
– Det virker som om det slag-ordet er glemt i Oslo, sier Jensen. Han og fag-foreningen måtte jobbe lenge for å få til en spesiell løsning for de ansatte da krisen kom. Reglene til arbeids- og velferds-etaten (NAV) passet ikke. NAV ville at noen av de ansatte skulle permitteres på full-tid.
Men på smelte-verket i Sauda ville ikke de ansatte at noen skulle være borte fra jobben hele tiden. De bestemte seg heller for å dele på å jobbe og være permittert. Bortsett fra sjefen på verket og lærlingene, jobber alle halvparten så mye som før.
– Krisen i økonomien kom fra utlandet. Da ble det vanskelig for oss. Men du kan ikke velge ut noen som skal straffes for det. Da blir det bare konflikter i framtiden. Vi valgte å stå sammen. Det er vi best på her i Sauda, sier Jensen. Han sier at både smelte-verket og samfunnet i Sauda har vært med på vanskelige tider før. Jensen er glad for at det lokale NAV-kontoret likte måten de løste problemet på. Nå vil flere bedrifter i Norge lære av smelte-verket.
Siden krisen kom, har staten hjulpet flere bedrifter med penger. I januar la regjeringen fram en krise-pakke på 20 milliarder kroner. Mye av pengene gikk til å bygge nye veier og nye bygge-prosjekter. I februar kom et nytt statlig fond for bankene. Det skal gjøre det enklere for bedrifter å få låne penger. Jensen ønsker at staten har tilbud for de ansatte som er permittert.
– Det bør være mulig å ta kurs når du er permittert. De ansatte kan lære nye ting. Da kan bedriften være enda bedre når krisen er over, sier Jensen.
Herman Ljung Njøten er en av de 15 lærlingene på smelte-verket. Lærlingene får jobbe videre som vanlig. Men fordi så få vanlige arbeidere er på jobb, må de vente med å gjøre ferdig utdannelsen sin. Njøten kom til smelte-verket for første gang i 2001. Han jobber blant annet med å gjøre gassen som brukes på smelte-verket miljø-vennlig.
– Det betyr noe å jobbe et sted hvor vi bryr oss om miljøet. Jeg bekymrer meg ikke mye for framtiden. Det kan du ikke gjøre i denne jobben uansett. Jeg tar en dag av gangen, sier Njøten. Krisen i økonomien går over. Det er både lederen i fag-foreningen og lærlingen sikre på.
AUGUST 2009: Jensen og Njøten fikk rett. Flere kjøper nye biler. Og bil-industrien kjøper igjen mangan fra Sauda. Mandag 17. august kom alle arbeiderne tilbake i full jobb.
– Uansett hvilket parti som styrer landet, så kan de ikke kjøpe metallet vi lager her. Det eneste de kan gjøre, er å gjøre det lettere for oss å selge tingene vi lager. Men vi klarte oss. Fordi vi sto sammen, sier Jensen.