19. mai 1814 skrev prins Christian Frederik en resolusjon. Der stor det at Norge skulle ha et Statsråd (regjering) og departementer slik det sto i Grunnloven.
Siden har departementer vokst med stadig nye arbeidere. Plenen rundt Karpedammen på Akershus festning var mandag var stappfull av dem som jobber for ministrene i Norge. Byråkratene fikk takk og lovord for sin evne til å endre seg under stadig nye regjeringer. De spiste også kanapeer og potetkaker.
– Kjære Gro og Kåre, Kjell Magne og Jens. Til tross for at vi har ulike ståsteder tror jeg vi kan være enige om at embetsverket er grunnfjellet i norsk politikk. Det sa statsminister Erna Solberg i sin tale. Hun snakke til de fire tidligere statsministerne Gro Harlem Brundtland, Kåre Willoch, Kjell Magne Bondevik og Jens Stoltenberg.
Solberg viste spesielt til byråkratenes vilje og evne til å fortsette arbeidet. Det var selv etter at mange av de ansatte opplevde terroren 22. juli 2011 på nært hold.
– Det er jo fint for mange av de byråkratene som vanligvis ikke blir feiret, å få høre at de også har hatt en viktig rolle, sier Solberg til nyhetsbyrået NTB.
– Det man ofte glemmer er at hele arbeidet i 1814 handlet om å bygge institusjonene i Norge. Regjeringen er en del av de institusjonene, sier Solberg.
I sin tale takket Solberg kongen for «tryggheten han gir vårt felles arbeid».
Regjeringen og flere av departementene kan skrive sin historie tilbake til 3. mars 1814. Men først to dager etter at Grunnloven ble vedtatt ble Statsrådet vedtatt. Det skulle ha minst fem medlemmer, går det fram av Christian Frederiks resolusjon. I 1814 hadde Norge fem departementer. I dag har vi 16.
To av dagens departementer er de samme som den gang. Det gjelder Finansdepartementet og Justisdepartementene. I tillegg ble det opprettet et Statssekretariat. Det er forløperen til det som i dag kalles Statsministerens kontor.