Flere kvote-flyktninger kan bety færre flyktninger

Mandag sa regjeringen at de vil øke tallet på hvor mange kvote-flyktninger Norge skal ta imot. De vil at 3.000 kvote-flyktninger skal få komme til Norge i 2019. Kvote-flyktninger er flyktninger vi tar imot som følge av en avtale med verdens-organisasjonen FN.

Men Gunvor Knag Fylkesnes er skuffet. Det sier hun til avisa Klassekampen. Hun er leder i organisasjonen Redd Barnas politikk- og samfunnsavdeling. Fylkesnes viser til en setning i regjeringens forslag til budsjett. Der står det at asylsøkere som fordeles mellom landene i Europa, skal gå innunder tallet på kvote-flyktninger.

– 3.000 kan se ut som en økning. Men i dette 3.000-tallet har de også tatt med flyktninger som skal fordeles i Europa. Disse får vi fra samarbeidet Norge har med Den europeiske union (EU) og Schengen, sier hun.

Schengen er land i Europa som har en felles ytre grense.

Dermed kan tallet på kvote-flyktninger bli det samme som i dag. Eller det kan gå ned. Det er avhengig av hvor mange asylsøkere Norge tar imot fra EU.

Jon Helgheim snakker om innvandring for Fremskrittspartiet. Han bekrefter det Redd Barna sier.

– Regjeringen har satt et makstall på 3.000 kvote-flyktninger neste år. Det er lavere enn gjennomsnittet de siste fire årene, som er 3.110. Det sier han til Klassekampen.

Han sier tallet inkluderer flyktninger fra EU og kvote-flyktninger fra FN.

Det kommer ikke på tale at flyktninger fra EU skal komme i tillegg til kvote-flyktninger fra FN. Det sier Helgheim til avisa Aftenposten.

– Det er helt uaktuelt å øke taket på 3.000. En avtale med EU må gå inn på samme kvote. Dette er det Frp kan tåle, sier Jon Helgheim.