Hør teksten
Dine innstillinger

Bakgrunnsfarge

Tekst-type

Tekst-størrelse

Forklar ord med symboler

Vise bilder

Som abonnent på Klar Tale får du:

Läs mer
Artikkel Side

Flyktninger skal få lære norsk lenger

Regjeringen vil tilpasse opplæringen i norsk etter hva flyktninger kan. Flyktninger som trenger det, skal få lære norsk og om norsk samfunn i fire år.

Det skal bli bedre for flyktninger og innvandrere å lære norsk. Regjeringen vil endre ordningen som er i dag. Det skal sikre bedre integrering.

Noen flyktninger kan klare seg med tre måneders kurs i norsk og samfunn. Det gjelder flyktninger med høy utdanning fra før. De minst utdannede skal få fire års opplæring. Det kommer fram i forslaget til ny integrerings-lov. Den fortalte regjeringen om fredag.

– Mennesker med legeutdanning, folk som ikke kan lese eller har svært lite utdanning. Disse blir sittende i samme klasserom. Slik skal det ikke være. Vi ønsker et mer tilpasset tilbud til den enkelte, sier Jan Tore Sanner. Han er kunnskaps- og integreringsminister.

Han sier at regjeringen åpner for at lengden på opplæringen kan være forskjellig. Den kan variere fra tre måneder og opptil fire år.

– Det er avhengig av hva slags utdanning og kunnskap folk har med seg fra hjemlandet. Og hva som skal være målet for dem som kommer, sier Sanner.

Regjeringen vil lage et mer variert opplegg for opplæring i norsk. Det skal være for flyktninger som akkurat har kommet. Og for innvandrere som kommer på familiegjenforening. I dag er dette introduksjon-programmet på to år. Og det er fast.

Samtidig skjerper regjeringen kravet til å kunne norsk. Det er en forutsetning for å bli norsk statsborger. Du må kunne snakke om de fleste evner på norsk. Du må kunne takle ting som ikke er planlagt. Og svare på spørsmål som kan komme der og da.

– De må kunne snakke om det meste. Og klare uforutsette situasjoner uten problemer med språket, sier Sanner.

Statsråden mener at norsk språk er det viktigste fir å delta i små og store fellesskap i samfunnet. Det er også viktig for å få komme inn i arbeidslivet.

– Folk må lære seg språket for å skaffe seg jobb. Og venner og nettverk der man bor, sier Sanner.

Over fem av ti som avsluttet introduksjon-programmet kom over i jobb eller utdanning i fjor.

Den nye integrerings-loven er et forslag fra regjeringen. Det er også forslaget om kravet til statsborgerskap. Nå skal det ut på høring.

– Vi gjør endringer i loven og den norske politikken for integrering. Flere flyktninger skal få formell utdanning og komme i jobb. De som kommer til Norge og får opphold her, skal kunne få bruke sine kunnskaper og evner. Det må vi sikre. Da kan de ta en aktiv del i samfunnet, sier Sanner.

Regjeringen vil ha en integrerings-kontakt mellom flyktningen og kommunen personen skal bo i. De skal sammen lage mål for hver person. De skal snakke om mål og forventninger. Og hva flyktningen ønsker skal være målet med opplæringen til slutt. Regjeringen foreslår også en rett og plikt til hjelp for å få jobb.