Skeiv i Norge i 2026:

– For første gang er jeg redd

En undersøkelse fra foreningen FRI viser at flere synes det er vanskelig å være skeiv i dag enn før. 

Pride-parade i Oslo med politiet synlig, regnbueflagg og deltakere langs gaten.
PÅ VAKT: Politiet er alltid til stede under Pride i Oslo. De skal passe på at alle er trygge. Det er spesielt viktig etter terroren 25. juni 2022.
Publisert

– 6 av 10 skeive mener det har blitt verre for skeive i Norge de siste fem årene.

Det sier Stephen Adom. Han er leder i foreningen FRI. Det er en forening som jobber for skeives rettigheter og holdninger om skeive. 

«Skeiv» er et ord som brukes av og om alle som bryter med normene for kjærlighet, seksualitet og kjønn. Mange personer som er en del av LHBT+ kaller seg skeive.

Tallet har han fra en ny rapport. Den handler om hvordan skeive i Norge har det i dag.

Rapporten viser at flere skeive er mer redde nå enn de var før. Flere mener det er vanskeligere å være skeiv i dag enn det var for fem år siden.

Derfor har rapporten fått navnet «Det føles som om verden går bakover». Navnet er basert på svar fra deltakerne. 

Redde for å delta

– Jeg har vært synlig skeiv i over ti år, og føler meg for første gang redd. Det sa en av de som svarte på undersøkelsen. 

I undersøkelsen spurte FRI om deltakerne hadde latt være å gjøre noe fordi de er skeive og var redde for at noe kunne skje. Halvparten svarte at de hadde gjort det. 

  • Noen transpersoner sa at de ikke deltar i idrett, fordi mye idrett er delt etter kjønn.

  • En person sa de ikke lenger tør å delta på Pride.

  • Flere sa at de ikke holder kjæresten i hånda eller kysser når de er ute blant folk. 

  • Flere sier at de er redde for å delta i debatter på nett. De sier at hets og hat mot skeive på nett har blitt verre. De trekker spesielt frem hat mot transpersoner.  

– Vi kan åpenbart ikke akseptere at dette er samfunnet vi lever i, sier Adom. 

Noen få sa at de ikke er sikre på om de ville turt å være åpne om at de er skeive i dag, hvis de ikke allerede var åpne.

Dette må gjøres

Deltakerne fikk også spørsmål om hva som må til for at skeive skal ha det bedre igjen. 

Aller flest svarte at økt innsats mot hat og hets på nett ville hjelpe skeive å føle seg tryggere. Mange sa også at de vil at politiet skal ta hatkriminalitet mer på alvor. 

Nummer tre på lista over tiltak folk mener vil hjelpe, er å gi bedre helsehjelp til transpersoner. 

– Behovet for endring er stort. Det som likevel gir meg håp, er at så mange av behovene som blir uttrykt kan gjøres noe med. Og det kan gjøres noe med nå. Det eneste som trengs, er vilje fra dem med makten. Det sier Adom. 

Mange svarte også at økt kompetanse om skeive skole, barnehage, barnevern, helsevesen, eldreomsorg og andre offentlige tjenester er blant det viktigste. 

– Mer kunnskap og mer åpenhet er som kjent ikke farlig. Det er det motsatte som er farlig, avslutter Adom.

Kilder: foreningenfri.no og rapporten «Det føles som om verden går bakover»