Norge

Gir råd om kreft på somali

Flere innvandrere har spørsmål om korona og kreft. Nå kan de få råd på både arabisk og somali.

Mange ble urolige da korona-pandemien brøt ut i Norge. Det ble en ekstra bekymring for folk som var syke av kreft.

– De som har kreft, er spesielt sårbare for korona. De står i fare for å bli alvorlig syke dersom de blir smittet av viruset. Det sier Mona Bjelland fra Kreftforeningen.

I mars ble foreningen nedringt av folk som hadde spørsmål om korona og kreft.

– Det var en enorm pågang. «Må jeg vaske maten jeg har kjøpt på butikken? Kan jeg møte mine nærmeste? Kan jeg gå ut i det hele tatt?» Slike spørsmål fikk vi mange av, forteller Bjelland.

Kreftforeningen har fram til nå hatt tilbud om rådgivning på norsk og engelsk. Men de ønsket å utvide tilbudet med flere språk. De er i gang med et prøve-prosjekt.

– Nå kan folk også få informasjon på arabisk og somali. Etter hvert ønsker vi å tilby rådgivning på flere språk, sier Bjelland.

Mange opplever at det er trygt og godt å få snakke på sitt eget språk, sier Bjelland.

– Spesielt mange eldre. Akkurat nå er det mange som har spørsmål om korona-vaksinen, sier hun.

Kreftforeningen ville nå ut til innvandrere. Derfor startet de et samarbeid med Bydelsmødrene i Oslo. Det er en frivillig organisasjon. Den er drevet av kvinner med minoritets-bakgrunn. Nå har noen av disse kvinnene vært på kurs hos Kreftforeningen.

– De må helst ha helsefaglig bakgrunn, sier Bjelland.

Khadra Samia Farah er en av dem som har fullført kurset. Hun er fra Somalia, men flyttet til Norge som barn. Til daglig jobber hun som sykepleier i Oslo kommune. På fritiden tar hun telefonen for Kreftforeningen. Hun setter av to timer i uka til dette.

– Jeg prater kanskje i 10 til 15 minutter med hver person. Det handler om å veilede et menneske i nød. Det krever veldig lite av meg. Men det betyr alt for den personen i andre enden, sier hun.

Hos legen kan pasienter som ikke kan norsk, få en tolk.

– Men ofte greier ikke disse tolkene å formidle budskapet. Flere har sagt at de forstår meg bedre. De synes det er fint å snakke med en person som har kunnskap om helse og også kan deres språk, sier Farah.

– Vi er gode lyttere. Vi bruker tid og lar dem snakke fritt. Så kommer vi med veiledning og råd etterpå. Hos legen er samtalen ofte mer fokusert mot et mål. Det er fordi legene har dårlig tid, sier Farah.

Kreftforeningen har fått pengestøtte fra Stiftelsen Dam til prosjektet. Integrerings- og mangfolds-direktoratet (IMDI) har gitt støtte til et annet prosjekt, hvor Kreftforeningen har gjennomført fire webinarer om kreft og korona.

Siste utgave

På forsiden nå