Hør teksten
Dine innstillinger

Bakgrunnsfarge

Tekst-type

Tekst-størrelse

Forklar ord med symboler

Vise bilder

Som abonnent på Klar Tale får du:

Läs mer
Artikkel Side

«Hallo» fra Baltikum

– Hva kan jeg hjelpe deg med? sier hjelperen i telefonen på norsk. Men personen du snakker med, sitter i Latvia.

Du ringer til flyselskapet Norwegian eller Hurtigruten for å bestille en reise. Du tror du snakker med en person i Norge. Men kunde-behandleren sitter ofte i Estland, Latvia og Litauen. Der har mange lært seg norsk. Flere hundre baltiske personer jobber med å svare på slike telefoner.
Norwegian og Hurtigruten er to av flere norske firmaer som bruker slike sentre i Baltikum. Slik sparer de penger. De ansatte får lavere lønn enn i Norge. Norwegian har 50 kunde-behandlere i Estland, Latvia og Litauen.
– Det fungerer godt, sier kommunikasjons-direktør Anne-Sissel Skånvik i Norwegian.
Mobil-selskapet NetCom var derimot ikke helt fornøyd. De lot baltere svare når kundene ringte om problemer i helger og om natten. Etter ett år sluttet de.
– Det ble for vanskelig med språket. Det kan være mange vanskelige ord innen mobil, data og internett, sier Ingrid Kristensen. Hun er kommunikasjons-rådgiver i NetCom.
Hurtigruten byttet for litt siden til et kunde-senter i Estland. Ikke alle kundene er helt fornøyde. Passasjer Øyvind Hoen ringte to ganger for å spørre om datoer for reisen hans.
– De var hyggelige, men første gang våget jeg ikke være sikker på at vi faktisk skjønte hverandre. Språket var en blanding av svensk og norsk, sier han til avisa Nordlys.
Etterpå viste det seg at han hadde fått feil dato for reisen.
Stadig flere norske bedrifter velger å la baltere svare på telefonen. Det sier selskapet Runway. De har flere sentre i de baltiske landene. 300 ansatte svarer på telefoner for skandinaviske bedrifter. Runway vil ikke si hvor mange norske bedrifter som er kunder. Men det siste året har de måttet ansette stadig flere folk.
– Mange av dem som jobber hos oss, har gått på folke-høyskole i Norge. Noen har vært au pairer. Andre har studert skandinavisk språk på universitetene i de baltiske landene, sier Nils Sundling. Han er direktør i Runway.
Runway vil ikke si noe om hvorfor NetCom sluttet å bruke baltere. Men Sundling sier at det er noen bransjer som egner seg bedre enn andre for å ha kunde-sentrene sine i Baltikum.
– Blant dem som egner seg godt, er bedrifter som driver med reiseliv eller har hjelpe-telefoner for data, sier han.

Artikkelen er fra Klar Tale nr 25, 2. juli 2009.