Håper på flere sommerleirer på Utøya

47 år gamle Harald Olsen har mange gode minner fra Utøya. Han har vært på øya hvert år siden 1984. Da ble han med i Arbeiderpartiets ungdoms-organisasjon AUF.

Også Arild Trøan og Øyvind Langaas har vært mye på øya. Sammen med Harald Olsen viser de nyhetsbyrået NTB rundt på Utøya.

– Her har vi spilt mange fotballkamper, sier Trøan og peker mot banen som ligger rett ved brygga.

– Husker du jordrottene, spør Langaas. Han forteller om en AUFer som var sint fordi kjæresten hadde gjort det slutt med ham. Han hevnet seg med å sette ut jordrotter på banen.

– De hullene snubla vi i flere år etterpå, ler Olsen.

Oppe ved låven bak hovedhuset er smilet borte.

– Her var det jeg sto sammen med Trond Berntsen rett før jeg gikk på båten 22. juli. Det var mens alt enda var fint. Vi snakket om at neste år så skulle jeg ha med guttungen. Berntsen og Rune Havdal skulle ha med seg sine unger. Så skulle vi campe på låven.

Av de tre er Harald Olsen den eneste som er i live. Politimannen Trond Berntsen ble Breiviks første offer. Vaktmannen Rune Havdal ble skutt og drept litt senere.

Tankene går tilbake til 22. juli i fjor. Det var en våt og kald dag. De tre snakker lavt sammen. De snakker om hvor forferdelig de livredde ungdommene må ha hatt det. Det var da de var på flukt fra en grusom gjerningsmann. Om våte og glatte stier og om en øy nesten uten gjemmesteder. Men til tross for grusomhetene som skjedde, kan de se for seg leirer på øya i framtiden.

– Det er dagens AUF-ere som må få bestemme hvordan de skal ta tilbake øya. Men jeg er veldig opptatt av at det blir en øy for AUF. Et sted for politiske verksteder og diskusjoner, sier Olsen.

Selv har han ikke vært borte fra Utøya ett eneste år. Det er siden han ble med i AUF og dro på sommerleiren i 1984. Først som vanlig AUF-medlem. Etter hvert som ansatt i AUF. De siste årene var han med for å hjelpe for Monica Bøsei og Jon Olsen som drev øya for AUF. Monica Bøsei var Breiviks andre offer på øya.

– Jeg er så glad for at vi fikk takket av Monica og Jon på en ordentlig måte, sier Øyvind Langaas.

Etter 22. juli startet Langaas gruppa Utøya-veteranene på nettsamfunnet Facebook. Det er folk som har vært mye på øya. Veteranene skal ha en egen markering i Samfunnssalen i Oslo søndag. I gruppa har det vært mye diskusjon om Utøyas framtid. Mange vil ta øya tilbake som leirsted om sommeren. Men en del ønsker at øya isteden skal være en minnelund. Det gjelder blant annet noen av dem som mistet sine kjære her. De vil det skal være et sted der folk kan komme for å minnes de døde. Noen synes det vil være vanskelig at ungdom skal løpe rundt og ha det gøy på stedet der deres kjære ble drept.

Arild Trøan har vært på Utøya siden 1960-tallet. Han synes det ville være trist å slutte å ha leirsted på Utøya.

– Skulle vi flyttet Utøya til et annet sted? Da ville jo Brevik vinne. Han ville jo ta knekken på Utøya, ja hele organisasjonen, sier Trøan.

De tre er enige om at det viktig å ha respekt for etterlatte og pårørende. Det kan ta lang tid å komme seg videre.

– For meg blir det nok ikke mulig på lang tid å sitte rundt et bål i Bolsjevika og nyte en sommerkveld. Mange ungdommer døde der, sier Øyvind Langaas.

Han sier at det er de som er med i AUF nå og som overlevde massakren, som bør få bestemme.

– Hvis de vil tilbake til Utøya, så forstår ikke jeg hvem som kan stoppe dem? Det er det ingen som kan, sier Øyvind Langaas.