Hør teksten
Dine innstillinger

Bakgrunnsfarge

Tekst-type

Tekst-størrelse

Forklar ord med symboler

Vise bilder

Som abonnent på Klar Tale får du:

Läs mer
Artikkel Side

Hjelper unge som opplever sosial kontroll

Alia Khan hjelper unge med utenlandsk bakgrunn. Men også etnisk norske ungdommer trenger henne.

Det finnes rundt 20 minoritets-rådgivere i Norge. De har jobbet på norske skoler siden 2008. Én av dem er Alia Khan.

Khan hjelper ungdom med utenlandsk bakgrunn. De snakker med henne om det som er vanskelig.

Mye handler om sosial kontroll. Familien eller et miljø begrenser friheten deres på en negativ måte.

– En gutt på 17 år fikk ikke ha jentevenner. Faren og broren bestemte over ham. Gutten fikk heller ikke være ute etter skoletid, sier Khan til Klar Tale.

Det viste seg at gutten måtte øve på å spørre om lov. Etter hvert ble han mer trygg på seg selv.

– Til slutt fikk han til og med reise til Berlin med skolen, sier rådgiveren.

Flere saker kan være vanskelige å løse. Noen handler om tvangsekteskap, andre om vold og trusler. Saker om kjønnslemlestelse er også noe rådgiverne må håndtere. Slik operasjon av underlivet er ikke lov i Norge.

Myndighetene skal hjelpe unge som opplever ekstrem kontroll. Det gjelder også tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Det skriver IMDi på nettsidene sine. IMDi er direktoratet som jobber med integrering og mangfold.

IMDi har laget en oversikt for 2016. De fikk informasjon fra sine minoritets-rådgivere. 116 saker handlet om ekstrem kontroll i fjor. 73 saker handlet om trusler og vold.

Minoritets-rådgivere er et viktig tilbud, mener Khan.

– Det skal være enkelt å snakke med en minoritets-rådgiver, sier Khan. Hun har kontor på Fyrstikkalleen skole i Oslo.

Flere unge jenter har de siste årene sagt stopp. De har kritisert egen kultur i mediene.

En gjeng venninner dro til Tyskland. Der kunne de danse og drikke alkohol. De slapp unna hets fra andre muslimer. Én av venninnene var norsk-somaliske Shurika Hansen.

– Her slipper jeg å se bak ryggen min hele tiden, sa hun til kanalen NRK.

Sist lørdag demonstrerte kvinner foran Stortinget. De sa nei til sosial kontroll og æresdrap.

– Vi godtar ikke at unge kvinner ikke får leve i frihet, sa Shabana Rehman. Hun var med på demonstrasjonen, skriver nyhetsbyrået NTB.

Det er ikke bare utenlandske ungdommer som snakker med minoritets-rådgivere.

– Jeg snakket for eksempel med et par. Den ene var etnisk norsk. Den andre var fra en annen kultur. De skjønte ikke alltid hverandre. Det ble litt som terapi for par, sier rådgiver Khan.

Minoritets-rådgiverne forteller de unge om norske lover og rettigheter. Noen ganger er foreldrene med i samtalene. Rådgiverne jobber sammen med etater i stat og kommune.

– Det er ikke slik at unge alltid må dra fra familien sin når det er konflikt. I mange saker ser vi at prat fungerer. Vi må ofte være tålmodige. Jeg vet om en jente som dro til et krisesenter. Kort tid etter angret hun. Da ble det viktig å få kontakt med familien igjen. Det klarte vi ved å ha god dialog med moren til jenta, sier Khan.

Ære er ofte en del av den sosiale kontrollen unge utsettes for. Det skal ikke bringes skam over familien.

Nylig ble en 18-åring stukket med kniv i Akershus. Hun ble angrepet ved foreldrenes hjem. Politiet etterforsker om det kan handle om et forsøk på æresdrap. Seks personer i familien ble pågrepet.

Æresdrap skjer i Norge også. Vi trenger bedre statistikk, mener journalist Lene Wold. Hun har skrevet bok om æresdrap.

– Vi får høre at æresdrap er sjeldne i Norge. Nå må vi tørre å snakke om at det skjer, sier Wold i ukas papirutgave av Klar Tale.

Hun tror vi er redde for å bli kalt rasister. Vi vil ikke krenke andres kulturer.