Søndag 30. oktober begynner vintertiden. Da stiller vi klokka en time tilbake. Det skal egentlig skjer midt på natta. For nå er det slutt på sommertiden.
Det finnes en grunn til at vi må stille klokka. Det ble bestemt i 2001. Medlemmene i Det europeiske økonomiske samarbeids-område (EØS) ble enige om det. Norge er med i EØS, sammen med 29 andre europeiske land. Siste søndag i mars skal klokka stilles fram.
– Et døgn er på 24 timer. Men døgnrytmen til et menneske er egentlig på 25 timer. Derfor synes mange at det er tøft å stille fram klokka i mars. Det er deiligere for kroppen å stille den tilbake, sånn vi skal gjøre nå, sier Ståle Pallesen. Han er professor ved Universitetet i Bergen.
Det er lettere for kroppen å gjøre døgnet lenger enn å gjøre det kortere.
Tyskland var det første landet som hadde sommertid og vintertid. De begynte med det på begynnelsen av 1900-tallet. De gjorde det fordi det ble flere timer med lys i løpet av arbeidsdagen. Etter hvert gjorde mange land som Tyskland.
Noen synes sommertid og vintertid er tull.
– Det er helt unødvendig å stille klokken én time tilbake. Mange må dra hjem fra jobben når det er mørkt. For foreldre kan det være vanskelig. De sliter med å få barna til å venne seg til at de må stå opp før eller senere enn vanlig, sier Jenny Klinge. Hun er stortings-representant for Senterpartiet (Sp). Det skriver nyhetsbyrået NTB.
Hun mener at EØS-landene nok vil gjøre et unntak for Norge. Da kan vi slippe å huske på å stille klokka.
Landet Russland har sluttet med å stille klokka etter årstidene.
– Det var bare irriterende. Enten forsov folk seg. Eller de våknet for tidlig, sa Dmitrij Medvedev til nyhetsbyrået AFP. Medvedev er president i Russland.
Professor Ståle Pallesen mener Norge bør gjøre som Russland.
– Det viser flere studier. Det er nemlig flere hjerteinfarkt og bilulykker etter at klokka blir stilt en time fram om våren.
Men Pallesen sier også at ekstra dagslys i arbeidstiden kan gjøre de som jobber mer effektive.