Hva er egentlig advent?

Har du kjøpt deg adventskalender, funnet frem adventsstaken eller hengt opp adventsstjernen i vinduet? I morgen er det første søndag i advent. Mange vet at da skal vi tenne lys og si eller synge et lite vers. Men vet du hvorfor vi gjør det?

Selve ordet advent kommer fra det latinske begrepet «Adventus Domini». Det betyr «Herren komme». For advent er jo nettopp ventetiden før Jesus skulle bli født på julaften. 

Når er advent?

Det er usikkert når mennesker først begynte å markere advent. Men de første skriftene om advent kom allerede i år 567. Siden har den lilla ventetiden før jul vært fast tradisjon.

Første søndag i advent skal alltid være fire søndager før julaften. Det betyr at det ikke er en fast dato for når advent starter. Det kan være alt fra 27. november til 3. desember. Men fjerde søndag i advent kan senest være på julaften. 

I de fleste vestlige kirker varer derfor advent mellom 22 og 28 dager. I den ortodokse kirken derimot varer advent hele 40 dager. 

Visste du at kirken har sin egen kalender? Første søndag i advent markerer også det nye kirkeåret.

Hvorfor er advent lilla?

I kristendommen har alle høytidene hver sin farge, ifølge nettstedet Kristendommen.no. Fargen til advent er lilla. Det er fargen for «selvransakelse» og «bot». Den lilla fargen står for å gå inn i seg selv, reflektere over sitt forhold til Gud og bli sterkere i troen.

Med bot mener vi ikke en sånn man må betale for å ha gjort noe galt. Det betyr at de kristne skal gjøre det godt igjen med Gud for synder de har gjort i løpet av året. Det kan de gjøre ved å be eller ved å gi en gave til kirken, kalt et offer. 

Men fargen har også en annen betydning. Lilla er en blanding av rød og blå. I Bibelem er rød jordas farge og blå himmelens farge. Blandingen peker mot at jord og himmel og møtes når Jesus blir født. 

Hvorfor tenner vi lys?

Vi har flere tradisjoner vi forbinder med advent. Den viktigste av dem er kanskje det å tenne lys. Et lys i en adventsstake for hver søndag før jul. Det gjør vi gjerne sammen med en liten sang eller et dikt. 

Lysene i adventsstaken skal lyse opp i mørket, slik det er tenkt Jesusbarnet gjorde for de kristne. Hver søndag blir lyset litt sterkere frem til Jesus kom og var det største lyset. 

Kransen er også viktig for adventstiden. Den skulle være et tegn på evig liv. Derfor var den også laget av grener fra gran- eller furutrær, som er grønne og levende gjennom hele året.

Må jeg faste før jul?

Tradisjonelt var advent en tid for faste. Mange katolikker faster fortsatt under advent, men i den protestantiske kirken, som er størst i Norge, har ikke det vært vanlig siden 1500-tallet.

Men Norge har faktisk sine egne tradisjoner når det kommer til fasten. I bondesamfunn var det vanlig å spise mindre og magrere i tiden frem mot jul. Det gjorde man for å sette enda større pris på den gode julematen.

Fisk var vanlig å spise i førjulstiden. Det er faktisk her vi får tradisjonen med lutefisk og rakfisk fra. 

Færre nordmenn faster eller minker på matmengden i dag. Men vi skal ikke veldig langt tilbake i tid før det var vanlig. Da min mormor vokste opp spiste de havregrøt i ukene frem mot jul.

Men er advent egentlig en kristen tradisjon?

Svaret på det er både ja og nei. Faktisk kan mange av tradisjonene vi fortsatt har i dag spores tilbake til nordiske naturreligioner fra tiden før Norge ble et kristent land. 

Flere symboler vi knytter til julen i dag kommer fra den gamle feiringen av solsnu. Det var en feiring av at vi igjen gikk mot vår lysere tider. 

Det er på grunn av den gamle naturreligionen at vi tenner lys. Det gjorde vi for å markere at solen kom tilbake, og før å skremme bort onde ånder i mørketiden. 

Også kransen av grønn granbar kan spores tilbake til nordens gamle naturreligioner. Men da hadde den mye flere lys.

Advent kan fint markeres av folk som ikke er kristne også. Mange bruker tiden på å tenke litt ekstra på de rundt seg og å gjøre noe fint for andre.