Artister, kjendiser, miljø-forkjempere og politikere. Mange har sagt at de vil forsøke å hindre den nye kobber-gruva i Kvalsund i Finnmark. De vil bruke sivil ulydighet.
Regjeringen sa i forrige uke ja til gruva i Finnmark. Avfallet fra kobber-gruva skal dumpes i Repparfjorden. Driften av gruva vil også få følger for reindriften, mener motstandere. De vil gjøre det de kan for å få regjeringen til å ombestemme seg.
Men hva er sivil ulydighet?
Klar Tale har snakket med Ragnhild Helene Hennum. Hun er professor ved institutt for offentlig rett på Universitetet i Oslo.
– Sivil ulydighet er å bryte lover for å markere politisk motstand mot en sak. Eller mot tiltak som gjennomføres i samfunnet, sier Hennum.
Lovene kan brytes på mange ulike måter.
– Det kan være snakk om forskjellige lover. Noen bruker sivil ulydighet ved at de lenker seg fast til anleggsmaskiner. Eller de bryter seg inn på et fabrikkområde og setter seg ned der. Begge deler er ulovlig, sier hun.
Men bruddene på loven handler ofte om å krenke noens eiendomsrett.
– I tillegg til å sette seg ned, så vil det også gjelde for eksempel å nekte å flytte seg eller å binde seg fast til et anlegg eller maskiner. Og der målet er å hindre et arbeid som er lovlig, sier hun.
Folk har brukt sivil ulydighet i flere store miljøsaker i Norge. Mest kjent er demonstrasjonene mot utbyggingen av Alta- Kautokeino-vassdraget. Det er Norges hittil Norges største aksjon med sivil ulydighet. Bilder fra aksjonen viser politifolk som bærer bort demonstranter fra området.
– Ved sivil ulydighet brytes rettighetene til de som har lov til å gjøre noe, for eksempel bygge en fabrikk. Og det er forbudt, forklarer Hennum.
Aksjonister brukte også sivil ulydighet under en aksjon ved Førdefjorden. Også der skal avfall fra en gruve dumpes i sjøen. Der lenket aksjonister seg fast til anleggsmaskiner.
– Det blir ikke mer lov av at det er for en god politisk sak eller for miljøet. Det blir ikke mer lovlig å gjøre noe for en god sak enn å bryte loven for å gjøre noe slemt. Det er fortsatt et lovbrudd, sier hun.
Det gjelder også selv om det skulle være for en sak som mange i samfunnet støtter.
Sivil ulydighet straffes også. Hennum sier at straffen er lik som for lovbruddet ellers.
– Det vanligste er vel bøter. Noen må også sone noen dager i fengsel om de nekter å betale boten, sier hun.
Lovbruddet kommer også på rullebladet. Det kan få følger for videre karriere. Det blir kanskje vanskeligere å komme inn på Politihøgskolen eller få lov til å reise inn i noen land.
– Men virker sivil ulydighet?
– Det er vanskelig å si. Jeg har ikke noe oversikt over det. Det er forbudt å vise politisk motstand ved å bryte lover. Men det er lov å vise politisk motstand ved for eksempel å demonstrere eller å samle inn underskrifter. Det er mange eksempler på at politisk motstand virker. Vedtak blir omgjort fordi mange er i mot.