Norge
Bilde 1 av 2

Hvorfor er matpakker og klær viktig for integrering?

Den norske matpakken er dyrere enn vi tenker over. Mat og klær har mye å si for integrering av innvandrere, mener forskere.

– Å forstå hvordan folk bruker penger i Norge, er en viktig del av integreringen, sier Ingun Grimstad Klepp til Klar Tale. Hun forsker på forbruik ved instituttet SIFO.

Klepp og andre forskere har laget en ny bok. Den heter «Inkluderende forbruk». Boken handler om integrering og forbruk.

– Mye i det norske samfunnet koster penger. For eksempel er ikke skole og barnehage gratis. Barn og unge må ha klær og utstyr, sier Klepp.

Det krever også kunnskap å kle seg riktig, mener forskeren.

– I barnehagen sier de ofte at barna skal kle seg etter været. Men det kan være vanskelig å forstå hva det betyr. Det må læres, sier Klepp.

Mange innvandrere opplever det som viktig å ha riktig klær og utstyr, sier forskeren.

– De ønsker at barna skal ha det de trenger i barnehagen og på skolen, sier Klepp.

På skolen skal barn og unge ha med seg matpakke.

– For å lage en matpakke må du ha ferskt brød og pålegg. Det kan bli dyrt om du har mange barn, sier Klepp.

Mange innvandrere fra andre land er vant til annen mat. Denne maten er også billigere hvis du har mange barn.

– Matpakken er dyr sammenlignet med gryteretter med bønner og ris, forklarer Klepp.

Det kan gjøres mer for å gjøre det billigere å gå i barnehage og på skole, mener hun.

– Skoleuniform er en måte å løse problemet på. En annen måte er nye regler. I dag påvirker markedet hva ungdommer har på seg. Mange ungdommer vil ha dyre klær. Vi må endre dette. Slik at det blir viktigere å ha på seg mer fornuftige klær, sier Klepp.

Vi trenger også flere steder der folk kan låne utstyr til tur- og aktivitetsdager, mener hun.

– Det finnes allerede flere slike steder i områder der innvandrere bor, forteller Klepp.

Hun mener det må forskes mer på integrering og forbruk.

– Riktig forbruk er viktig for å lykkes i det norske samfunnet. Vi vet fortsatt lite om hvordan forbruk påvirker integrering. Dette må vi forske mer på framover, sier Klepp.

Siste utgave

På forsiden nå