Klar for bie-larver og stekt mugg til middag?

Larver, tang, halvråtten mat og mugg er ikke det vanligste å spise Norge. Men matvanene våre endrer seg raskere enn før. I morgen spiser vi det som virker ekkelt i dag.

Helge Bergslien er ekspert på smaker og jobber ved NCE Culinology. De driver Måltidets hus i Stavanger i Rogaland. Der forskes det blant annet på mat.

Bergslien mener at vanene våre vil endre seg. Vi vil bruke andre ingredienser i maten.

– Insekter vil nok ikke dukke opp i de vanlige matbutikkene med det første, men det kommer. Det er jeg ikke i tvil om, sier han til nyhetsbyrået NTB.

LES MER HER: Lyst på insekt-snacks?

Bergslien tror også vi vil bruke havet på flere måter. Norge kan blant annet dyrke tang og tare, sier han.

Forrige uke var det Forsknings-dagene 2012. Over hele landet viste forskere fram hva de jobber med. Framtidens mat var en av disse tingene. Søndag var flere samlet i Måltidets hus i Stavanger. Kokkene ved Gastronomisk institutt hadde blant annet testet hvordan de kunne bruke tang og tare i maten. Gjestene fikk smake syltet tangstilk på rå fisk og østers, skum av tare og laks sotet med alge-aske. De syntes at det smakte godt.

Maten minner oss ofte om andre ting. Det er årsaken til at vi synes noe mat er ekkelt, mener Bergslien. Han mener at det handler om hvilke tanker maten gir oss, ikke smaken. For eksempel blir mange uvel av å tenke på å spise innvoller. Men de spiser gjerne en pølse trukket i naturtarm, forklarer Bergslien.

– Svært få ser på biffen sin og tenker «det ligger et lik på tallerkenen min». Men det er jo det det er, sier han.

Det er forsket mye på mat. Det er også kommet ny teknologi og nye metoder å bruke. Det gjør det mulig å si om noe er spiselig. Det kan også brukes til å si om noe er sunt, eller hva som bør gjøres for at det skal smake bra. Det gjelder ikke bare nye arter av planter, sopp og blomster. Men også insekter, innvoller, rotter og varer som er delvis råtne.

Det forskes mye på trygg mat og nye måter å tenke på, mener Bergslien. Dermed tør flere å spise noe nytt og uvant. Det er for eksempel ikke lenge siden mange mente at hvitløk og sushi var ekkelt. Nå er det vanlig mat.

– Da jeg vokste opp, var det regnet som farlig å spise steinbit, sier han.

Mye av det vi ikke vil spise i Norge, er vanlig mat i andre land.

– Vi er oppdratt til å tenke det er unaturlig å spise hund og katt, men vi spiser hare. Hvorfor er det greit å spise rype og and, men ikke svane og kråke? Folk suger i seg av margbein, men få ville stekt en hjerne til middag. Men i prinsippet er det det samme, sier Bergslien.

Han var nylig i København i Danmark. Der møtte han eksperter fra hele verden. Bergslien fikk smake på en blanding av jord og råtten halm. Smaken minnet litt om sjokolade. Bie-larver ble brukt i matlaging, og det ble servert stekt mugg.

– Det smakte veldig godt, det er jo en sopp, sier han.

Bergslien sier at det er viktig å huske at dette var en spesiell type sopp. Den er behandlet på en spesiell måte.

– Det er artig å utfordre seg selv, sier han.

Det er gøy å koble råvarer vi sjelden bruker, og åpne for ny smak og nye opplevelser med mat.

– Vi må ha et åpent sinn, sier Bergslien.

Behovet for mat vil øke med 70 prosent fram til 2050. Det mener verdens-organisasjonen FNs matvare-organisasjon (FAO). Dette er noe av grunnen til at det forskes mye på mat. Ekspertene prøver å finne fram til mat som ikke må sendes langt for å brukes. Det gir mindre forurensing når maten produseres i nærheten. Det må også gå an å produsere mye av råvarene, uten at det tærer på jordas ressurser. Et eksempel er proteiner fra insekter som kan brukes i kjøttboller i stedet for farse. Eller tang og tare som kan dyrkes på havbunnen. Der er det plass nok.

I dag kommer 98 prosent av all mat fra landjorda. Dette må endres, mener FAO. Mer mat må komme fra havet.

– Vi henger litt etter i Norge når det gjelder å se mulighetene med skjell, tang og tare, men det er en endring på vei, sier Bergslien.

Allerede nå dyrkes det om lag 15,8 millioner tonn tare i verden. 90 prosent kommer fra Kina, Korea, Filippinene og Japan. Det er noe av det de snakker om i Måltidets hus. De slurper i seg mat med tang og tare.

Nordmenn rynker kanskje på nesa av ny og annerledes mat fra andre land. Men maten vi liker, er ikke alltid like populær i andre land.

Helge Bergslien har reist mye. Han har smakt på alt fra småfugl-innvoller, mugg og maneter til insekter. Han har også tatt med seg norsk mat til utlandet.

– Jeg kan love at de møter samme skepsis i andre land som insekter og annet møter hos oss. Særlig norsk brød oppfattes som usmakelig, seigt og ekkelt, sier han.

Brødet holder seg dårlig og blir fort uspiselig, mener mange. I Vesten setter vi sammen smaker som passer til hverandre, sier Bergslien. I andre deler av verden blir det gjort på andre måter. I asiatisk og søramerikansk mat vil de ha kontraster. De vil ha smaker som ikke ligner på hverandre. Som sur-søtt eller søtt-krydret.

– Da jeg hadde med norske jordbær til Thailand, strødde de heller salt enn sukker på dem, sier han.

Bergslien er sikker på at vi kommer til å bruke ting vi nå synes er ekkelt i maten vår. For eksempel insekter og halvråtten mat.

– Vi spiser allerede masse som er muggent, bare tenk på oster. Vi spiser både rå og halvråtne kjøtt- og fiskeprodukter. Vi får også i oss masse som er veldig usunt og som mange andre synes er super-ekkelt, sier han.