Norge

Klart for skeive dager i Oslo

Fredag starter festivalen Europride i Oslo. Europride er et friminutt for homofile, lesbiske og transpersoner, sier Hans Sikkeland.

I morgen (fredag) starter festivalen Europride i Oslo. Den varer fra 20. juni til 29. juni. Europride arrangeres hvert år i en europeisk by. Den ble arrangert for første gang i 1992. Festivalen er for lesbiske, homofile, bifile, trans-personer (LHBT), venner og andre skeive. Skeiv er et uttrykk for en person som er tiltrukket av en person av samme kjønn. Under årets Europride er det 50 ulike debatter og foredrag. I tillegg til mange konserter, klubbkvelder og andre arrangementer.

– Menneskerettigheter er temaet for årets festival. Der skal det blant annet snakkes om hvordan det er å være skeiv i Øst-Europa, forteller Stein Runar Østigaard til Klar Tale. Han er styreleder i Oslo Pride AS. 

De siste årene har det vært mange demonstrasjoner mot homofile i land som Russland og Polen. I Russland har menn banket opp og drept homofile.

– Vi bestemte oss tidlig for å ha debatter om situasjonen for skeive i Øst-Europa. Og også andre steder i verden, sier Østigaard. 
Det skal også være debatt om hvordan det er å være ung, skeiv og funksjonshemmet i Norge i dag.

Lørdag 28. juni skal flere tusen personer gå i parade gjennom Oslo sentrum. Folk kan også gå på konserter og danse på Pride Park på Rådhusplassen. Arrangementene er åpne for absolutt alle.

– De aller fleste skeive i Norge lever gode, verdige liv. Det forteller Hans Sikkeland i Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH). Han sier at Europride er et friminutt for skeive.

– Dessverre kan mange skeive oppleve at heterofile personer bare vil snakke om hvordan det er å være skeiv. Jeg har opplevd at folk spør «hvordan har dere egentlig sex?» Eller «hvem er mannen i forholdet?» når jeg er ute på byen. Folk stiller spørsmål de aldri ville stilt til om det bare var heterofile til stede, sier Sikkeland til Klar Tale.

– 
Under Europride slipper folk slike spørsmål og kan snakke om hva som helst, forteller han. Sikkeland opplever at mediene skriver om arrangementer for skeive på en annen måte enn før.

– Før handlet flere av sakene i media om at paradene hadde for mye nakenhet. De trykket ofte bare bilder av halvnakne mennesker, sier Sikkeland. 
Han mener de nå skriver mer om debattene. Slik får folk vite om flere sider av de skeive dagene.

– Journalistene har også fått mer kunnskap om hva dagene handler om. Mange journalister vet nå mer om hva ulike begreper som homofil, lesbisk og transperson betyr, sier han.

Mer fra Norge

Siste utgave

På forsiden nå