– Kongen betydde veldig mye for oss

– Jeg vil være en del av fellesskapet.

Slik forklarer Toril hvorfor hun tok trikken ned til byen onsdag. Hun kunne ikke bare sitte hjemme og se på TV. Toril måtte ta del i fellesskapet. 

Det er stille i sentrum til tross for alle som er til stede. Vi hører bare mange rolige skritt på Karl Johan. Den dype tausheten forteller at dette er en dag utenom det vanlige.

Langs Karl Johan og opp mot Slottet har folk samlet seg fra klokka 06.00. De ville alle stå sammen for å si et siste farvel til kong Harald.

På plass fra klokka åtte

Klokken er 08.30. Solen skinner allerede på fortauet. På bakken sitter Johan Henrik Neergaard. I hendene holder han en bok og leser. Mannen kom klokken åtte for å sikre seg en god plass.

– Jeg vil være til stede på en historisk begivenhet. Dette er ting jeg aldri ville opplevd ellers, sier han.

For Johan var kong Harald mer enn en konge. Han var en trygg klippe som ga stabilitet til landet.

– Han var en av de første som fikk snudd monarkiet til å bli mer folkelig. Han var menneskelig, engasjert og avslappet, sier han stille og fortsetter å lese.

Så nær som mulig

Litt lenger unna, står Toril. Søsknene hennes valgte å se seremonien på TV hjemme. For Toril føltes avstanden for lang. Hun ville være så nær som mulig.

– Jeg skjønte at jeg måtte ned til byen i dag. Jeg må være ordentlig til stede, forteller hun.

Hun opplever at kongens bortgang har gjort noe med menneskene i byen.

– Vi står sammen i kø og vi snakker sammen. Plutselig er vi helt nære hverandre.

Kongen og hele kongefamilien betyr mye for Toril. 

– Kongen var en raus og varm person, veldig naturlig. Jeg kommer til å savne ham. Han har vært her for meg veldig lenge.

Likevel ser Toril lyst på fremtiden. 

– Jeg er veldig glad for at Haakon er sønnen hans. Jeg kjenner at han har noe av det samme. De er noe ekstra bra ved de folkene, avslutter hun.

Høyt elsket av alle

Tina Romero har reist langt for å være her i dag. Hun har tatt turen helt fra Trondheim sammen med døtrene sine, Nora og Sophie. De ønsker å dele denne dagen sammen med alle de andre som har møtt opp.

– Han var høyt elsket av alle. Derfor ville vi komme hele veien hit, sier moren.

– Kong Harald var hele Norges bestefar. Han har betydd masse for mange, legger jentene til.

Familien har fulgt med på nyhetene siden kong Harald døde. De har lagt ned blomster ved Nidarosdommen i Trondheim. Men de kjente at de måtte være her da kong Harald skulle føres fra Slottet og til Oslo domkirke.

Familien husker kongen som åpen og lett å like.

– Vi kommer til å huske alle de gode talene han hadde. Han inkluderte alle. 

– Kong Harald turte å vise at han var et helt vanlig menneske. Han gråt med folket når vi var såret, og spøkte mye når det var rom for det, sier Tina, mens datteren nikker enig.

Et minne for livet

Charlotte Herbjørn Rød står også sammen med døtrene sine, Otilde og Oline. De små jentene sitter pa bakken og spiller Yatzy mens de venter.

Familien har stått opp tidligere enn vanlig. Men de er godt forberedt for en lang dag i Oslo i dag. I sekkene har de pakket matpakker, sitteunderlag og kortspill.

– Jeg husker selv at jeg så begravelsen til kong Olav på TV da jeg var liten, forteller Charlotte.

– Jeg håper dette blir et minne jentene tar med seg resten av livet.

Faren til Otilde og Oline skal også være med i dag. Han spiller i et av militærkorpsene.

Jentene har laget hjerter som de håper å få lagt ned et fint sted. 

– Kongen betydde veldig mye for oss, sier Otilde og Oline. 

– Han var en veldig fin og samlende person. Han gjorde veldig mye for å inkludere alle i det norske samfunnet, sier Charlotte.

Vise respekt med bunad

Sissel Braaten er også her i dag for å delta på kongens bisettelse. Hun har på seg en vakker bunad. Den er sydd av moren hennes i Bø i Telemark.

– Jeg tok på meg bunad for å vise respekt til en stor mann, svarer hun.

– Jeg kommer til å huske de store talene til kong Harald. Han snakket mye om mangfold og inkludering. Å sette seg selv og bruke sin egen familie som eksempel … 

Sissel blir stille for en stund.

– Jeg blir rørt av å snakke om det, sier hun med tårer i øynene.

Levde for oss alle

Foran Slottet står søskene Rohini og Bala Balasubramaniam. De kom til Norge fra Sri Lanka som studenter for 40 år siden. De flyktet fra krig og fant et trygt hjem i Norge.

– Vi er her for å vise kongen respekt. Han var snill mot alle folk, og spesielt mot oss innvandrere, sier Bala.

– Vi kommer til å huske latteren hans. Han smilte alltid og lo, sier Rohini.

Damene besøkte Slottskapellet flere ganger forrige uke. De har også lagt ned blomster tre ganger.

– Det spiller ingen rolle om vi må vente her i mange timer. Det er vår siste sjanse til å si farvel til en konge som gjorde alt han kunne for alle sammen.