Norge

- Kulehull og bombe-kratere er arr i vår felles bevissthet

Det sa AUF-leder Ina Libak under årets minnemarkering for 22. juli.

AUF-lederen er en av de som overlevde Utøya. Hun ble skutt fire ganger under terror-angrepet på sommerleiren til AUF på Utøya 22. juli 2011.

Årets minnemarkering er noe dempet på grunn av korona. Markeringa foregikk utenfor regjeringskvartalet. Der var det taler, musikk-innslag, kranse-nedleggelse og opplesning av navnene på de 77 døde. Markeringa ble direkte-strømma, så folk kunne følge den over nettet. Hadde det vært mulig, så ville det vært større samlinger av folk på Utøya og foran regjeringskvartalet.

– Vanligvis har det vært mellom 200 og 500 personer på Utøya under markeringene, sier Lisbeth Røyneland. Hun er leder i den nasjonale støttegruppen etter 22. juli. Hun mistet datteren Synne under terror-angrepet på Utøya.

– Her, for ni år siden, startet norges-historiens verste terror-angrep. Det vondeste i historien vår må vi tørre å se på. 22. juli var et høyre-ekstremt terror-angrep på våre felles verdier. Hvert år leser vi opp navnene på de 77 menneskene som ble drept. Det skal vi fortsette å gjøre hvert år. Det er løftet vi gir de som mistet sine kjære, sa Libak.

Hun sa også at det er livsfarlig å tenke at 22. juli aldri kan skje igjen.

– Det skjedde i Orlando, på New Zealand og nå sist i Norge i fjor med terroristen som gikk til angrep på muslimske verdier i al-Noor-moskeen i Bærum. Hun hyllet heltene som stoppet terroristen i moskeen.

Videre oppfordret Libak folk til å bruke ytringsfriheten sin for å bekjempe ekstreme holdninger. Det gjorde også nestleder i Den nasjonale støttegruppen, Tor-Inge Kristoffersen, i sin tale.

– Benytt din ytringsplikt og stå i mot, sa Kristoffersen.

Han var på vakt i kjelleren under høyblokken ved regjeringskvartalet 22. juli, men ble ikke fysisk skadet da bomben gikk av.

Statsminister Erna Solberg holdt også en tale til de overlevende, de etterlatte og de som er sterkt berørte.

– Savnet etter de som ble drept er ubeskrivelig. Sorgen er bunnløs. 22. juli minner oss om at liv står i fare når hat får stå uimotsagt.

Hun viste også til angrepet i fjor, hvor høyreekstreme Philip Manshaus drepte sin stesøster og gikk til angrep på en moské.

– Vi vet at hat-ytringer, konspirasjoner og fremmedfrykt lever i det norske samfunnet. Da er ordene vi velger å bruke ekstra viktige, sa statsministeren.

Mer fra Norge

Siste utgave

På forsiden nå