Barnehagen har nettopp lest et eventyr om Gullhår og de tre bjørnene. En av gutta legger seg i en sofa. Han leker bjørn. Så kommer en annen gutt. Han vil også oppi sofaen. Men den første gutten dytter ham ned.
– Han dytta meg, sier gutten som ble dyttet. Han er sint.
Tyrid Lygren kommer til. Hun er spesialpedagog i barnehagene i Ski.
– Ønsker du å være i fred akkurat nå? Sier hun til gutten som dyttet. Han ser overrasket ut. Han forventet å få kjeft fordi han dyttet.
– Ja. Jeg skal være bjørnepappa. Men etterpå skal jeg ikke være pappa. Og da kan du få sofaen, sier han til gutten han dyttet.
En typisk situasjon i en barnehage. En liten konflikt mellom to barn. Men i Ski kommune forsøker de å unngå krangling. Det gjør de ved måten barn og voksne snakker og oppfører seg på.
– Normalt ville vi sagt at det er galt å dytte. I stedet spør vi hva som er årsaken til det de gjør. Her handlet det om å få være i fred. Det gjør at barnet opplever at det blir forstått. Istedenfor å krangle, beholder vi kontakten. Og barnet blir raust. Gutten gir den andre gutten mulighet til å få sofaen, sier Lygren.
Denne måten å snakke med barn på, kalles «Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK).» Eller sjiraffspråk. Det er fordi sjiraffen er det landdyret som har det største hjertet. Og måten å snakke på kommer fra hjertet.
– Barna er egne personer. De har rett til si noe om hvordan de har det. Barn tar etter den voksne verden vi lever i. Og det er vi som har ansvar for hvordan de oppfører seg overfor andre mennesker, sier Morten Gulbrandsen. Han er leder for et prosjekt i Ski kommune. 39 barnehager er med. Prosjektgruppa mener metoden kan forhindre mobbing. Både mellom barn og voksne.
– Mobbing skjer fordi barn ikke får dekket behovene de har. Eller at de ikke får sagt hva de føler. Det gir dem en dårlig selvfølelse. Spesielt hvis de er vant til å bli rakket ned på hver gang de sier noe. Derfor har vi sett på hvordan vi snakker sammen og hva vi sier til barna, sier Gulbrandsen.
Sjiraffspråk beskrives som et språk med medfølelse. Det handler om å være ærlig. Og å lytte til andre med medfølelse. Sjiraffspråket er å se, vise følelser, si hva en har behov for og be om noe.
Det er Dr. Marshall B. Rosenberg som har beskrevet måten å snakke sammen på.
– De voksne i barnehagene tenker mer på hva de sier og hvordan de er med barna. Og barna har blitt mer åpne, spørrende og hjelpende, sier prosjektlederen.
Det har blitt mindre konflikter på avdelingene.
– Barna sier også fra hjemme. De spør om foreldrene kan snakke sjiraffspråk, sier Lygren.
Prosjektgruppa har sendt brev til kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Hun har engasjert seg i kampen mot mobbing. Gulbrandsen og Lygren mener deres metode er en «suksess-oppskrift» for å unngå mobbing. Det er en måte å være på som kommer fra holdninger og verdier.