Hør teksten
Dine innstillinger

Bakgrunnsfarge

Tekst-type

Tekst-størrelse

Forklar ord med symboler

Vise bilder

Som abonnent på Klar Tale får du:

Läs mer
Artikkel Side

Mangler kvinner og innvandrere

Det er et kjent problem. Det er ikke mange unge kvinner og folk med innvandrer-bakgrunn som stiller til valg.

Det er nærmere 60.000 politikere rundt om i Norge som jakter på din stemme. Men det er svært få av dem som har bakgrunn som innvandrer. Bare 4,2 prosent, snakker vi om. Det er litt mer enn i 2011, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Bare 70 av totalt 3.000 første-kandidater har bakgrunn som innvandrer.

– Det er sjokkerende. Vi har en svær jobb å gjøre. Det gjelder alle partiene, sier statsviter Aisha Naz Bhatti til nyhetsbyrået NTB. Hun stiller til valg for Senterpartiet i Oslo.

Sosialistisk Venstreparti er klart best. Der har 21 listetopper innvandrer-bakgrunn. Miljøpartiet De Grønne har 14.

Arbeiderpartiet har to, Høyre seks og Fremskrittspartiet tre førstekandidater med innvandrer-bakgrunn.

Bhatti tror hun har noe av forklaringen: Stort ansvar skremmer. Så tror hun noen yngre nordmenn med innvandrer-bakgrunn føler at det de mener ikke teller.

– Men alle har den samme muligheten til å engasjere seg politisk. Uansett bakgrunn, sier Bhatti.

Hun tror det er viktig med rollemodeller. Som for eksempel Hadia Tajik og Abid Raja.

Det er også få kvinner i toppen på listene. 3 av 10 er kvinner. Det ser noe bedre ut på listene totalt. Der er over 4 av 10 kvinner.

Det er færrest kvinner som stiller til valg for Fremskrittspartiet og Høyre. Mens Miljøpartiet De Grønne og Rødt har flest.

Torhild Bransdal i Kristelig Folkeparti er trolig den kvinnelige ordføreren som har sittet lengst i Norge. Hun har jobbet som ordfører i 16 år i Vennesla i Møre og Romsdal.

– Jeg er ikke sikker på at kvinnene er like sultne som mennene, sier Bransdal til NTB.

Hun tror mange kvinner velger vekk ansvar i politikk. Om de er usikre på om de vil gjøre en god jobb, så sier de heller nei, mener hun.