Nå gjelder den nye loven om abort

Norge fikk ny lov om abort 1. juni. Stortinget vedtok den nye loven 12. desember 2024. 

Dette er endringene

Den nye loven gjelder flere ting. Gravide kunne selv velge abort fram til uke 12. Denne grensen er flyttet til uke 18. 

En kvinne kan også velge å ta bort ett eller flere foster. Dette gjelder også fram til uke 18. 

De som jobber innen helse får en rett til å reservere seg mot aborter. Det betyr at de kan si nei til å gjennomføre aborter. 

Før måtte en nemnd avgjøre om du kunne ta abort etter uke 12. Disse nemndene legges ned. Nye nemnder skal ta seg av aborter etter uke 18 og fram til uke 22. En lege skal lede nemndene. De skal også ha et flertall av kvinner. Det skal også være frivillig for den gravide kvinnen å møte i nemnda. 

Hvem skal få ta abort etter uke 18? Medisinske tilstander hos fosteret skal ikke lenger gi et automatisk ja til abort. Nemndene skal vurdere hva tilstanden har å si for svangerskap, fødsel og forhold som gjelder oppvekst og omsorg. 

– Historisk

Dette er første gang på 46 år at Norge får ny abortlov. Sandra Bruflot var saksordfører da loven ble vedtatt. Det var på tide med en ny abortlov, sa hun da saken ble behandlet før jul. Den gamle abortloven sto for et utdatert syn på kvinner, mente Bruflot. 

Saken har ført til mye diskusjon både for og imot. Mange politikere kalte vedtaket historisk. 

– Det er en abortlov som forhåpentligvis kan stå seg i mange år fremover, sa Jan Christian Vestre til NTB. Han er helseminister. 

Andre var mer skeptiske. Blant andre Dag Inge Ulstein. Han er leder i Kristelig Folkeparti (KrF). Han var særlig imot å utvide grensen for abort. Han kalte utvidelsen for radikal.