Norge

Når ord blir til

«Aske-fast», «Aske-vending» og «aske-pott» er nye ord som er laget den siste uka. Men hvordan blir nye ord til?

– Ord blir til fordi det skjer en spesiell situasjon. Og vi ikke har ord for det vi skal snakke om. Vulkan-utbruddet og følgene av det, er en slik situasjon. Da lages ord som «aske-fast» og «aske-snu», sier Ruth Vatvedt Fjeld til Klar Tale. Hun er professor i leksikografi på Universitet i Oslo. Hun jobber med hvordan nye ord blir til.

Vatvedt Fjeld forklarer at dette skjer i alle språk når det blir et behov for nye ord.
– Det skjer når det kommer nye ting, situasjoner eller spesielle begivenheter i samfunnet, sier professoren.
«iPod» er et godt eksempel. Det er en ny type musikk-spiller. På kort tid har ordet blitt en del av det norske språket. «Datamaskin» er et annet eksempel.

Det er tre vanlige måter å lage nye ord på:

  • Vi kan finne opp et nytt ord. Det er ganske sjeldent.
  • Vi kan låne et ord. Det gjør vi for eksempel når vi bruker engelske ord. «iPod» er et slikt ord.
  • Vi kan sette sammen et nytt ord av ord vi bruker fra før. «Aske-fast» er et slikt ord. Den sammensetningen har vi ikke hatt før.


Professoren sier at ord må spres godt for at det skal komme inn i det norske språket.
– Mediene er viktige. Det er jo ofte journalister som finner på nye ord. Internett gjør at vi har fått med oss ordet «aske-fast». Men aske-ordene blir nok borte fra språket når situasjonen det oppsto i, er borte, sier professoren.

De nye ordene blir ikke alltid værende i språket. Mange blir glemt eller blir borte.
– Et godt eksempel er ordet «tastafon». Det var et ord for telefoner som vi taster på. Før var det ikke taster på telefonen. Men i dag taster vi på alle telefoner når vi skal ringe. Det gjør at ordet blir borte, sier professoren.

Vatvedt Fjeld sier også at humor og gate-språk er med på å påvirke det norske språket.
– Det er mange humorister og reklame-folk som lager nye ord. Gjengen i TV-programmet «Nytt på  nytt» gjør jo det hver eneste uke, sier hun.

Vatvedt Fjeld sier at det tar tid å endre språket. Ordene språket består av, er det som endrer seg raskest. Det tar lengre tid å endre på hvordan setninger bygges opp.
– Vi har fortsatt forskjellig betegnelse på kjønn i språket. Vi sier «han», «ham», «hun» og «henne». Men ungdommer har begynt å bare si «han» og «hun». Det har tatt omtrent 1.000 år å komme dit, forklarer hun.

Mer fra Norge

Siste utgave

På forsiden nå