Norge har lite vann

I juli pleier vi å få mer vann i lagrene våre i Norge. Det er fordi det ofte regner en del i juli. Det har ikke skjedd i år. 

Gjennom juli har mengden vann minket mer og mer. I uke 30 var «fyllingsgraden» på 61,8 prosent. Det betyr at kun 61,8 prosent av lagrene var fylt opp. 

Dette det laveste nivået på 20 år. 

Utover høsten kan det bety at vi må spare på vannet og at vi får dyrere strøm. 

Hva er fyllingsgrad?

Norge har flere «magasiner» hvor vi lagrer vann. Det kan være innsjøer, dammer eller elver hvor vi bygger demninger, og holder kontroll på hvor mye vann som er der.

Dette er vannet vi bruker i hverdagen. Vi bruker det til drikke, dusj, oppvask og alt annet som krever vann. Vannet brukes også av sykehus, skoler og andre viktige institusjoner.

I tillegg bruker vi vannet  til å lage strøm. 

Mengden vann i alle magasinene til sammen, kaller fyllingsgraden i Norge.

Varierer fra sted til sted

Det er store forskjeller mellom ulike steder i landet:

• Sørlandet, Vestlandet og Midt-Norge hadde mindre vann enn på over 20 år.

• På Østlandet er fyllingsgraden også lavere enn normalt.

• Nord-Norge har mer vann enn vanlig.

Det er spesielt to grunner til at Norge nå har lite vann:

1. Det var lite snø i vinter. Mye av vannet vi lagrer kommer fra smeltet snø. Når det er lite snø, blir det også lite vann. 

2. Det har vært en tørr og varm sommer med lite regn. 

Trenger en våt høst

Silje Eriksen Holmen er leder for alanalyser og hydrologi i selskaper Volt Power Analytics. Hun sier til avisa Teknisk Ukeblad at det må en veldig våt høst til for at lagrene skal fylles opp til det normale. Hvis ikke kan det bli dyrt for staten. 

I Norge har vi både pengestøtte og Norgespris som skal hjelpe folk å betale for strøm. Det skal gjøre at strømmen ikke blir altfor dyr for oss.

Men når det er stor forskjell på hvor mye strømmen egentlig koster, og hvor mye vi betaler, blir det dyrt for staten. Der sier Holmen. 

Det kan gå utover andre tilbud som helse, skole og NAV, som staten ellers betaler for.