Hør teksten
Dine innstillinger

Bakgrunnsfarge

Tekst-type

Tekst-størrelse

Forklar ord med symboler

Vise bilder

Som abonnent på Klar Tale får du:

Läs mer
Artikkel Side

Norsk arbeidsliv venter i spenning

Fredag startet meklingen i det første lønns-oppgjøret. Blir de ikke enige i tide, kan mer enn 30.000 bli tatt ut i streik.

Klokka 10 fredag startet meklingen mellom arbeidstaker-organisasjonene LO og YS og arbeidsgiver-organisasjonen NHO. De forhandler hos Riksmekleren på Hotell Opera i Oslo sentrum. Mye står på spill. Partene må bli enige innen midnatt natt til søndag. Ellers kan Norge våkne til streik i praktisk talt alle rutebusser og flere ferjeruter.

Totalt kan mer enn 31.000 tas ut i streik i første uttak. Det er søndag morgen, skriver nettstedet FriFagbevegelse. 

LO tar ut medlemmer fra kollektiv-transporten og ferjetrafikken. Men også i bransjer som bygg og anlegg, mat- og drikkeproduksjon, og noen industribedrifter. Men de velger å skjerme næringer som reiseliv og resturant. Årsaken er at de sliter som følge av korona.

– Vi går inn i denne meklingen med mål om å bli enige. Samtidig ser jeg at det ikke har vært mulig å bli enig med NHO så langt. Over 23.000 LO-medlemmer i privat sektor står klare til å streike fra søndag. Og ta kampen for hele arbeidslivet mot NHOs provoserende krav om reallønns-nedgang. Det sier Peggy Hessen Følsvik til nyhetsbyrået NTB. Hun er fungerende leder for LO. 

Nina Melsom er direktør for NHO arbeidsliv. Hun minner om den uvanlige situasjonen.

– Vi må huske at dette ikke er et vanlig lønnsoppgjør. Det er et lønnsoppgjør som kommer midt i en krise vi ikke har sett siden krigen, sier hun til NTB.

Partene er kalt inn til Riksmekleren. Årsaken er at LO og NHO brøt forhandlingene 25. mars. Årets oppgjør er et såkalt mellom-oppgjør. Derfor forhandler partene kun om lønn. Det har ikke vært streik i et mellom-oppgjør siden før krigen.

Uenigheten mellom partene handler mye om følgene av korona-pandemien. NHO og arbeidsgiverne mener norsk næringsliv må skjermes. De mener vi ikke kan ha for høy stigning i lønna etter pandemien. De ber om at lnningene i industrien stiger forsiktig. Hensikten er å sørge for at norske bedrifter kan konkurrere mot utenlandske.

– Det største skillet i landet vårt går mellom de som har jobb og de som ikke har det. For å sikre arbeidsplassene må vi sikre konkurranse-kraften til bedriftene, sier Melsom.

Lønna kan komme til å øke med 2,2 prosent. Det betyr at folk i praksis kan kjøpe mindre ting enn før. Årsaken er at prisene er ventet å stige med 2,8 prosent. Dette er svært vanskelig for LO og YS å godta. De krever at folk må kunne ha råd til å kjøpe like mye som før. De krever og at de med lav lønn før et ekstra tillegg. 

Følsvik har tidligere sagt til NTB at LOs krav er forsiktige. 

Partene forhandler nå om lønn for frontfaget. Det er fag eller yrker som partene er enige om å forhandle for først, som industri. Årsaken er at disse fagene er mest utsatt for konkurranse fra utlandet. Så blir forhandlingene for andre yrker gjort på bagrunn av det partene blir enige om for frontfaget. 

I slutten av april skal offentlig sektor begynne sine forhandlinger om lønn. 

Både lærere og sykepleiere krever en god del mer i lønn. De har jobbet hardt og vært utsatt for smitte det siste året.