Norge

Rullestolen stopper folk som vil studere til politi

Er du fysisk funksjonshemmet og vil bli politi? Da kan du ikke studere på Politihøgskolen. Espen Oseid Danielsen mener skolen bryter menneske-rettighetene.

– Du må klare fysiske krav for å kunne studere på Politihøgskolen. Vi mener at skolen diskriminerer funksjonshemmede, sier Espen Oseid Danielsen til Klar Tale. Han klaget skolen inn for Diskriminierings-nemnda. Handikapforbundet er med på klagen.

Tor Tanke Holm er assisterende rektor ved Politihøgskolen. Han sier at de vet om klagen.

– Men vi er uenige i klagen. Vi mener jo klart at vi ikke diskriminerer og at vi ikke bryter loven, sier Holm til Klar Tale.

Det stilles mange krav til folk som ønsker å studerer bachelor på Politihøgskolen for å bli politi. Blant dem er flere fysiske krav. Holm sier at skolen må sette blant annet fysiske krav til studentene. Hensikten er at de skal greie å gjennomføre politiutdanningen. Det har skolen rett til å gjøre, ifølge Universitets- og høgskoleloven.

Kravene handler om å kunne løpe en distanse på en gitt tid. Studentene skal også ha en viss styrke. De må også kunne svømme og finne ting under vann. Alle kravene finnes på nettsidene til Politihøgskolen.

Danielsen mener at det ikke er noen saklig grunn til å utestenge funksjonshemmede med slike krav.

– Sju av ti som jobber i politiet, jobber med andre oppgaver. Som ved operasjonssentralen, med etterforskning og med forebyggende arbeid. Det er få som jobber ute, sier Danielsen (bildet).

DISKRIMINERING: Espen Oseid Danielsen mener Politihøgskolen bryter menneske-rettighetene.

Han mener mange funksjonshemmede kunne vært politi.

– Sitter du i rullestol, kan du ikke jobbe i gata. Men jobben som politi er så forskjellig. Hvorfor skal Politihøgskolen stenge muligheten for det? sier han.

Holm sier de må ha politifolk som skal håndtere alle situasjoner.

– Vi utdanner generalister. De skal kunne gjøre mange forskjellige politi-oppgaver i hele landet, sier Holm.

Han forklarer at politifolk må være i god fysisk form for å løse mange av disse oppgavene.

Holm sier at finnes mange andre muligheter for å jobbe i politiet uten å gjennomføre Politihøgskolen.

Danielsen har selv vært lam en kort periode. Det skjedde etter en ulykke på håndball-banen. Etter en stund fikk han tilbake følelsen i beina. Nå studerer han jus og menneske-rettigheter.

– Som lam kjente jeg på det å være annerledes. Jeg måtte gi opp en karriere på landslaget i håndball. Jeg fikk det veldig tett på kroppen. Så er foreldrene mine politi. Vi har snakket mye om denne saken hjemme, sier han.

Oseid Danielsen vet at det finnes andre måter å jobbe i politiet på.

– For meg handler dette også om sikkerhet. Jeg er mye mer redd for å få mine personlige data frastjålet på nett enn gatekriminalitet. Det blir stadig mer datakriminalitet. Behovet for smarte folk øker. Hvorfor skal ikke personer med funksjons-nedsettelser få muligheten til å lære faget politiarbeid? De er også en gruppe som er viktig å utnytte i samfunnet, mener han.

25-åringen mener at det burde være mulig å endre kravene. De kan ha spesial-linjer på skolen. Eller de kan ha en egen kvote for folk med funksjons-nedsettelser.

– Vi tror heller ikke at det finnes så mange søkere med nedsatt funksjonsevne, sier han.

Holm mener at studentene må ha de fysiske forutsetningene under hele studiet. Ellers klarer ikke studentene å gjennomføre det.

– Men det betyr ikke at en som bruker rullestol, ikke kan være etterforsker i et politidistrikt, sier Holm. Da kan de for eksempel ha utdanning som jurist, revisor eller dataingeniør. De kan jobbe side om side med folk som har tatt bachelor i politistudier, sier han.

UENIG: Tor Tanke Holm er assisterende rektor ved Politihøgskolen. Han er uenig i at skolen diskriminerer.

Det kan være frustrerende for folk at de ikke får muligheten til å bli politi gjennom den tradisjonelle politiutdanningen. Det forstår Holm. Han sier at de tar saken på største alvor. Inntil videre avventer de nemndas behandling av saken.

– Men andre yrkesgrupper blir stadig viktigere i politiet. Der åpner vi opp for andre søkere. Det gjelder også for eksempel for funksjonshemmede, uten at det er et problem, sier han.

Også Danielsen venter på svaret fra Diskriminerings-nemnda.

– Målet vårt er at skolen ikke skal stenge ute en stor gruppe i samfunnet. Vi tror at skolen må tvinges til endring, sier han.

Siste utgave

På forsiden nå