Norge

Rumenerne angrer på at de dro

Frykt for fremtiden. Savn etter familien i hjemlandet. I mars satte 200 rumenere seg på et fly. De reiste fra Norge, hjem til Romania. Hvordan går det med dem nå?

Da koronaen kom, ble bylivet borte. Kafeer og restauranter stengte. Folk forsvant fra gatene. Vi fikk beskjed om å holde oss hjemme. Hva med dem som ikke hadde et hjem?

– I mars ble det tøffere enn noen gang for de hjemløse. Det var en kaotisk situasjon. Det sier Marit Nybø fra Kirkens Bymisjon. Hun jobber med å hjelpe fattige tilreisende.

Det er de som kommer til Norge for å søke inntekt. Ofte er de håndverkere, renholdere eller sjåfører. Eller de panter flasker eller tigger på gata.

– Pandemien har forandret samfunnet. Forskjellene mellom rike og fattige blitt større. De som hadde lite fra før, har enda mindre nå, sier Nybø.

Livet på gata ble ikke enklere da koronaen kom. Ingen ville nærme seg en fremmed med tiggerkopp. Mange var redde og usikre på hva de skulle gjøre.

I mars gikk et fly til Romania. Det var Oslo kommune og Kirkens Bymisjon som arrangerte reisen.

– Grensene stengte. Mange rumenere ønsket å reise hjem. De var redde for å bli adskilt fra familien sin i lang tid. Ingen visste hva som ville skje videre, verken i Norge eller Romania, sier Nybø.

Nå, seks måneder senere, angrer flere av de som dro.

– Det er naturlig at man vil reise hjem når noe føles utrygt. Det betyr ikke at det var bedre for rumenerne å være i hjemlandet. Mange fikk det heller verre. De reiste hjem til en enda større fattigdom, sier Nybø.

Kirkens Bymisjon har kontakt med noen av de som reiste.

– De ringer og er fortvilet. «Når kan vi komme tilbake?» spør de. I Norge trenger de ikke sulte, og de får helse-hjelp hvis de blir syke. Samme tilbud finnes ikke Romania.

Noen har kommet tilbake. Men de tilreisende i Oslo er fremdeles halvparten så mange som de pleier å være, sier Nybø. Hun tror flere vil komme når det blir mulig.

– Flere vil trenge en ny start etter korona. Vi må forberede oss på at mange vil komme.

Nybø sier at negative holdninger mot romer kan forsterkes i en tid der angsten er høy.

– Det er en utsatt gruppe. Hat-kriminalitet kan bli verre under en pandemi.

For noen år siden ble en dokumentar fra programmet Brennpunkt sendt på NRK. Den handlet om rumenske tiggere i Bergen. Den viser hvordan tiggerne jobber i et stort nettverk av organiserte kriminelle. Det er bakmenn som får pengene.

Dokumentaren ødela enormt mye for romene, sier Nybø. Klar tale har tildigere skrevet om hvordan rumenere ble utskjelt og angrepet etter at programmet gikk.

– Dokumentaren gir et veldig ensidig bilde av virkeligheten. Dette er mennesker som er utsatt for utnyttelse i alle deler av arbeidslivet. Men et tiggermiljø organisert av bakmenn er ikke hovedbildet vi ser i Oslo, avslutter Nybø.

Siste utgave

På forsiden nå