Hør teksten
Dine innstillinger

Bakgrunnsfarge

Tekst-type

Tekst-størrelse

Forklar ord med symboler

Vise bilder

Som abonnent på Klar Tale får du:

Läs mer
Artikkel Side

Ser på matvanene våre

Det finnes regler for hva vi bør spise. Det finnes også råd om når vi bør spise og hvor mye. Men hvem vi spiser sammen med, kan også være viktig.

Vi vil gjerne spise sunt. Og det finnes mange regler for hva vi skal spise. Og ikke minst, hvor mye.

– Det ble forsket mye på de enkelte næringsstoffene. Det er fett, proteiner og karbohydrater. Så ble måten vi satte sammen maten på tallerkenen viktig. Og når vi spiste. Det sier professor Knut-Inge Klepp til nyhetsbyrået NTB. Han jobber med ernæring.

Nyere forskning er opptatt av mer enn det biologiske og fysiske. Måltidet har en historisk, kulturell og sosial betydning. Mye tett knyttet til psykisk helse, trivsel og livsglede, ifølge professoren.

«Fordel energien riktig på dagens fire hovedmåltider». «Velg magre produkter på ukedagene og unn deg fetere varianter i helga». «Frokost er dagens viktigste måltid». Hørt dette før?

– Det er særlig forsket mye på frokosten. Mye tyder på at folk som spiser frokost er sunnere enn dem som dropper den. Det samme gjelder det å spise til faste tider. De som spiser sunt, følger måltids-mønstre, sier Klepp. Han leder området for psykisk og fysisk helse ved Folkehelseinstituttet (FHI).

Han ser fram til å få mer forskning og fakta om måltider:

– Det er forsket mye på overvekt, underernæring, barn og eldre.

Den store variasjonen i når og hva vi spiser, er spennende, mener han. Folk kan venne seg til å spise på de mest utrolige måter. Men i Norge holder vi veldig fast ved tradisjonene. Den største endringen vår er nok å begynne å spise mellom-måltider.

Flere bor alene nå enn før. Det kan bli viktig å se på hva det å være alene gjør med kostholdet.

– En studie viser at enslige spiser mer usunt og oftere på restaurant enn andre gjør. Dette er spesielt tydelig i Sverige og Finland, sier Klepp.

Folk i Norden liker å spise sammen med andre.

– Vi bruker måltider som noe sosialt og trivelig helt fra barnehage- og skolealder, sier Klepp.

Ekteskap har godt av at begge foreldre spiser middag med barna sammen. Det viser forskning. Økonomiprofessor Mari Rege har sett på ekteskap og måltider.

– Vi var spesielt nysgjerrige på hvilke ekteskap som varte lengst. Vi så på ekteskap der far deltok i omsorgen for barna hjemme. Vi så også på ekteskap der faren ikke deltok så mye, sier hun.

Forskerne ble overrasket. Om faren deltok i omsorgen betydde ikke så mye for ekteskapet. Men det gjorde middagen. Om far tok seg tid til å spise med mor og barn, betydde noe positivt for ekteskapet.