Mange steder må folk betale mye mer i bompenger enn før. Oslo, Bergen, Grenland i Telemark og Nord-Jæren i Rogaland har fått nye bomringer. Drammen i Buskerud og kommunene rundt kommer etter.
Andre steder i landet finnes bomstasjoner ved veier, broer og tunneler.
Men hva brukes pengene på? Det meste brukes faktisk til andre ting enn nye og bedre veier.
Tidligere skulle pengene fra en bomstasjon brukes på noe fysisk. Som å betale for veien den sto ved. Slike typer bomstasjoner har vi fortsatt flere steder. De er satt opp av lokale bomselskaper. De har lånt penger for å bygge en vei, bro eller tunnel. Her brukes det aller meste av pengene til å betale for akkurat dette.
Slik skulle det være også ved en strekning av veien E6 i Nordland. Veien er dårlig og mange mener den er farlig. I Grane kommune ble det satt opp to bomstasjoner. Pengene skulle blant annet betale for bedre vei langs Majavatn sør i fylket, skriver kanalen NRK.
– Denne veien er i elendig forfatning. Folk kaller den for «dødsveien», sier Bjørn-Ivar Lamo til NRK. Han er ordfører i Grane.
Bilistene i området betalte bompenger i ett år. Lenger nord i fylket ble både veier, broer og tunneler bygget. Men det store prosjektet ble for dyrt. Ordføreren fikk beskjed om at den farlige strekningen ikke kunne fikses likevel. Det var ikke nok penger igjen. Dermed har folk i området betalt bompenger uten å få det de ble lovet. I desember i fjor sa Stortinget nei til å gi mer penger til prosjektet, ifølge kanalen.
I 2017 endret Stortinget loven. Nå kan bompenger kreves inn for å betale for andre enn fysiske tiltak. Som å bedre lufta i en by.
De nye bomringene kommer fordi politikerne har bestemt det. Det er en måte å betale for såkalte bypakker. Det er en samling av prosjekter hver by har bestemt skal gjennomføres. Staten betaler litt av det, mens bompengene skal betale for mesteparten.
I Oslo og Akershus vil 53 nye bomstasjoner begynne å ta betalt fra 1. juni. 72 prosent av pengene skal brukes på kollektivtransport. Det blir blant annet T-bane til Fornebu i Akershus og ny tunnel for T-banen i Oslo sentrum. 13 prosent av pengene skal brukes på tiltak for å få folk til å sykle, som sykkelveier. Bare 15 prosent av pengene settes av til veier.
I Bergen skal det aller meste av pengene betale for trikken Bybanen. Over 86 prosent skal brukes til den og annen kollektiv-trafikk, sykkel og gange. 14 prosent av pengene skal brukes på veier.
Prosjektene som pengene skal betale for, kan bli dyrere enn ventet. Men byene får ikke lov til å sette opp prisen på å kjøre forbi bommene om dette skjer. Det bestemte samferdsels-minister Jon Georg Dale tidligere denne uka.
Får ikke byene inn nok penger, må de kutte i prosjektene som bompengene skulle betale for.
Slik kan situasjonen bli i Oslo. Der regner de med å få inn for lite bompenger. Byen kan tjene mellom 1,5 og 2 milliarder kroner mindre enn forventet. Det er i løpet av de neste fire årene. Det skriver avisa Dagbladet.
En årsak er flere elbiler. De kjører nå gratis gjennom bomringene i Oslo. Snart må de også begynne å betale. Men de skal betale mye mindre enn andre biler.