Hvert år er det en sending på TV for et godt formål. Pengene i år er til kampen mot plast i havet. Verdens Naturfond (WWF) skal få pengene.
Men aldri før har noen gitt så mye til TV-aksjonen som Handelens Miljøfond. De gir 1 krone per nordmann til aksjonen. Det blir 5,3 millioner kroner.
– Dette er den største gaven vi kan huske i TV-aksjonens historie, sier Vibecke Østby. Hun er leder for TV-aksjonen.
Handelens Miljøfond er det største private miljøfondet i Norge. De støtter arbeid både i Norge og andre land. Målet er at det skal bli mindre søppel av plast. Det skjer både med mindre bruk av plastposer og at mer av den må gjenvinnes.
– Vi skulle egentlig gi en sum for hver bøssebærer. Men vi måtte endre planen.Korona-viruset gjorde det umulig å gå fra dør til dør med bøsse. Da bestemte vi oss for å gi 1 krone per nordmann, sier Harald Jachwitz Andersen. Han er leder i styret tili Handelens Miljøfond og direktør i Virke Handel.
Karoline Andaur er generalsekretær i WWF i Norge. Hun sier det er fantastisk at én enkelt giver gir så mye.
– De pengene vi får gjennom TV-aksjonen, gir oss en unik mulighet. Det gjør at vi kan gjøre et en stor innsats for havet. Og for problemet med plast rundt i verden, sier Andaur.
En fjerdedel av plasten i havet kommer fra land som er sør-øst i Asia. Derfor skal pengene bli brukt der. Det skal skje i landene Indonesia, Vietnam, Filippinene og Thailand. Pengene skal gi flere og bedre måter å samle søppel. Det kan føre til 900.000 personer får et bedre liv. Det vil også kunne hindre at 7.000 tonn plast havner i havet hvert år.
I fjor ble det samlet inn 240,5 millioner kroner. Da fikk organisasjonen Care pengene. De blir brukt for å bedre rettighetene til kvinner.
Fredag ettermiddag var det samlet inn 39 millioner til årets TV-aksjon. Men det er vanlig at mest blir samlet inn dagen aksjonen skjer. Men i år er det ingen som kommer på døren for å samle inn penger. Det kan bety mye for hvor mye som blir samlet inn.
– Vi håper mange blir inspirert av muligheten for å gi til digitale bøssebærere, sier Andaur.
Men det er også flere som nekter å delta i år. Årsaken er at pengene blir gitt til WWF. 32 kommuner sier de ikke vil delta i år, ifølge WWF. Fere sier det er fordi de er uenige med WWF i andre saker, skriver avisa Nationen.
Flere mener det er vanskelig å støtte en organisasjon som er for at det skal være rovdyr i Norge. Kommunene som sier nei til å delta, er i hele landet. De ligger mellom Bardu og Moskenes i nord, og Bygland i sør. I Bardu sier kommunen at den støtter formålet. Men de ber folk gi penger til andre enn WWF.
– Det handler blant annet på synet på rovdyr. Men det handler også om deres forhold til urfolk og hvordan de driver organisasjonen. Det er flere ting vi mener blir feil å støtte, sier Toralf Heimdal. Han er ordfører i Bardu.
– Vi er en kommune uten kyst og med mye landbruk. For oss handler dette mest om synet de har på rovdyr. Ulv har gjort en del skade på beitedyr her i det siste, sier Sigbjørn Åge Fossdal til avisa. Han er ordfører i Bygland.
Geir Pollestad er politiker for Senterpartiet. Han sier til avisa Stavanger Aftenblad at han støtter målet å bli kvitt plast i havet. Men han sliter med holdningen til noen av lederne i WWF.
– De klarer rett og slett ikke å forstå hvordan det er for folk å leve steder det er rovdyr.
Andaur sier hun forstår at rovdyr er er viktig for mange.
– Vi vet at det er noen miljøer som ikke ønsker å gi til TV-aksjonen i år. Det må vi bare respektere. Det er frivillig å være med, sier hun. Andaur sier at det er leit at spørsmålet om rovdyr er et hinder for å hjelpe mer enn 900.000 mennesker med å få et bedre liv med mindre plastforsøppel rundt seg.
TV-aksjonen skjer for 47. gang i år. Fram til i år er det samlet inn nesten åtte milliarder kroner, ifølge nyhetsbyrået NTB.