Velger brukt til skolestart

– Hvordan er det jeg skal knyte det? spør 16 år gamle Andrea Instebø. Hun tvinner et rødt silkesjal til hårbånd. Eller kanskje kan det brukes som belte? Andrea er i en butikk som selger brukte klær. Vennene er også med. De er Maja Helene Hjortland på 15 år, Heine Berntsen på 16 år og Nora Theigler Andresen på 16 år.

Neste uke skal de fire ungdommene begynne på videregående skole. De har reist til Oslo for å se etter noe nytt å ha på seg til skolestart. Det vil si: Nytt skal det egentlig ikke være. De håper på å finne stilige plagg som andre har brukt før dem.

– Det er mye billig og like kult i bruktbutikker. Ofte har de eldre klær som følger trenden, sier Heine Berntsen til Klar Tale.

Ungdommene er opptatt av at klærne de kjøper, ikke skal koste for mye.

– Du kan kjøpe mer klær for en billigere penge, sier Andrea.

– Og så er stilen kul. Du finner noe som ikke andre har, sier Nora Theigler Andresen.

Norske familier bruker stadig mer penger på barnas skolestart. I år planlegger de å bruke til sammen 1 milliard kroner på nytt utstyr, klær og andre ting. Det er i snitt 1.340 kroner per barn. Det viser en undersøkelse utført for banken DNB.

Flere av oss burde velge å kjøpe brukt. Det er veldig bra for miljøet, sier Anja Bakken Riise. Hun er leder i organisasjonen Framtiden i våre hender.

– Vi har et utrolig høyt forbruk i Norge. Så det har veldig mye å si om vi velger brukt eller tar vare på det vi har, sier Riise.

Industrien som lager klær, slipper ut masse klimagasser. De bruker også veldig mye vann. Det brukes mye sprøytemidler for å dyrke fram bomull til klær, ifølge Riise.

– 1. august kom den dagen da verdens ressurser for i år er brukt opp. Alle må bruke mindre. Vi må ikke bruke mer enn jorda kan tåle, sier hun.

Blant noen ungdommer er det et press. De skal helst ha dyre vesker og merkeklær. Det kan gjøre at noen føler seg utenfor.

– Mange har ikke råd til dette. De kan bli utestengt hvis veldig mange stiller med helt nye, flotte ting. Det er spesielt viktig at foreldrene med mest penger, snakker med barna sine. De må fortelle og vise barna at deres verdi ikke måles ut ifra klærne eller mobiltelefonen de eier, sier Riise.

Maja Helene Hjortland kommer ut av prøverommet. Hun har på seg en stripete topp i 1970-tallsstil.

– Den koster bare 75 kroner! sier hun fornøyd.

– Den var veldig deg, svarer vennene.

Vennegjengen i bruktbutikken sier at det fortsatt er noen som er veldig opptatt av merkeklær. Mens færre og færre bryr seg.

– Om du selv føler deg vel, synes også andre det ser bra ut, sier Hjortland.

Hun endte med å kjøpe den stripete toppen. De andre kjøpte sjal i forskjellige mønstre.

– Det viktigste er at du liker det du går med. Slik viser du hvem du er, sier Berntsen.