Sliter du med å lese og skrive? Da har du rett på hjelpen du trenger i undervisning og på eksamen. Men innvandrere på norskkurs får ikke hjelp tilpasset hver enkelt.
Klar Tale har tidligere skrevet om Gerasimos Kastrinakis. Han har dysleksi. Han fikk bare ti minutter ekstra tid på norskprøven.
– Det som var skriftlig, måtte jeg ta skriftlig. Jeg fikk ikke ta det muntlig, sier han.
Noen får litt ekstra tid på norskprøven, som Kastrinakis. Eller mulighet for opplesning eller for å dele opp prøven, ifølge Kompetanse Norge. De har ansvar for å lage norskprøvene.
Men denne hjelpen er ofte ikke nok. Det finnes annen hjelp, som ulike dataprogrammer. Kompetanse Norge skal teste ut slik hjelp på norskprøven i år. Så skal de vurdere om alle dyslektikere på norskkurs skal få tilbud om hjelpemidler.
Hvorfor får ikke alle hjelpen allerede? Hver enkelt har rett til hjelpen akkurat den personen trenger. Det sier Likestillings- og diskriminerings-ombudet (LDO).
– Alle har rett til tilrettelegging tilpasset hver enkelt. Det gjelder alle som er elever og studenter. Også studenter ved voksenopplæring, sier Shorish Azari. Han er rådgiver i LDO.
Men det er viktig å teste ordningen først, mener Kompetanse Norge. De vil unngå at hjelpemidlene gir ekstra fordeler til dem som har dysleksi.
– Tilrettelegging skal ikke gi noen bedre muligheter og rettigheter enn andre. Det står i diskriminerings-loven. Hjelpemidlene må ikke ødelegge det som skal testes i prøven. Det må være rettferdig for dem som ikke har hjelpemidler, sier Espen Brynsrud. Han er avdelingsleder for Læreplan og prøver i Kompetanse Norge.
– Hvilke fordeler frykter dere at kandidatene kan få?
– Det høres litt brutalt ut at vi ikke gir folk som trenger det, hjelp. Fordi vi er redd for at de skal få for mye hjelp. Men norskprøven tester muntlige ferdigheter, lesing, lytting og skriving. Kandidaten må fortsatt bli testet i de ulike ferdighetene. Det er viktig at hjelpemidlene sikrer dette, svarer Brynsrud.
– Men folk som har norsk som morsmål, får hjelpemidlene de trenger. Det er for eksempel når de studerer andre språk på universitetet.
– Vi ser poenget. Vi gir hjelpemidler så langt vi kan. Men det er viktig at prøven tester det den skal. Hvis du kan svare muntlig på en prøve i skriftlig norsk, da kan vi ikke måle skriftlig ferdighet, sier Brynsrud.
Nina Sandberg er stortings-representant for Arbeiderpartiet. Hvorfor sørger ikke regjeringen for hjelpemidler til alle, istedenfor en prøve-ordning? spør hun. Trine Skei Grande er kunnskapsminister. Hun svarer det samme som Kompetanse Norge:
– Lese- og skrivestøtte må ikke føre til at kandidaten får bedre resultat på prøven. Det er sammenlignet med den kompetansen han eller hun reelt sett har, skriver ministeren.
Det er usikkert om alle som trenger det, vil få hjelp. Det er etter at prøve-ordningen er ferdig.
– Dette handler ikke om så mange. Det kan være personer som er utrolig gode i noe. Men som gjør det dårlig i andre ting på grunn av dysleksien. Det gjør at de ikke får samme muligheter i arbeidslivet. Det synes jeg er utrolig trist, sier Azari i Likestillings- og diskriminerings-ombudet.