Hør teksten
Dine innstillinger

Bakgrunnsfarge

Tekst-type

Tekst-størrelse

Forklar ord med symboler

Vise bilder

Som abonnent på Klar Tale får du:

Läs mer
Artikkel Side

– Jeg har ikke rørt en golfkølle siden jeg sluttet

Suzann Pettersen trives godt med livet uten golf. Hun har ikke angret et sekund på at hun sluttet.

Suzann «Tutta» Pettersen hadde hatt et par tunge år. Så skulle golfspilleren gjøre et siste forsøk med Europa-laget i Solheim Cup i 2019.

Det ble en sjeldent spennende runde mot USA. Alt skulle avgjøres med den siste putten på det siste hullet. Tutta var helt rolig og senket putten. Det avgjorde cupen og Europa vant.

Så sluttet hun som golfspiller rett etterpå. Nesten akkurat 19 år etter at hun startet som profesjonell spiller.

– Hva har du gjort siden?

– Ikke spilt golf, hvert fall, kommer det kjapt fra Tutta. Før hun bryter ut i latter.

– Det skal jo spilles en NM-serie i tiden fremover. Og noen spurte meg om jeg skulle spille. Det hadde jo aldri skjedd. Å komme helt uforberedt og ikke vite hva jeg driver med, sier hun Så ler hun igjen.

Hun har en veldig imponerende karriere å se tilbake på. Hun har 15 seirer på LPGA-touren. Og totalt 121 plasseringer i topp 10 på den samme touren. Hun ble aldri nummer én i verden. Men hun var topp 10 på rankingen i hele 435 uker på rad. Hun var nummer to flere ganger.

– Jeg er veldig fornøyd med valget jeg tok. Jeg har ikke angret et sekund på at jeg la opp. Jeg har vært mamma på heltid. Og det har vært veldig hyggelig å være mye til stede, sier hun.

Sønnen Herman kommer løpende inn og ut av det nye huset til familien. Det skjer flere ganger i løpet av intervjuet.

Det tok ikke så mye tid å bli vant til at hun hadde sluttet, sier Tutta. Nå er hun med på et prosjekt om vann på kartong. Det kommer til høsten.

– Der kan jeg også dra nytte av noen av de verdiene jeg har hatt som utøver. Å tørre å satse for å slå gjennom, være litt utenfor komfort-sonen, tenke nytt, sier hun.

Det kommer også en bok hun har skrevet om seg selv til høsten. Samt en stor dokumentar om golf på amerikansk TV i sommer. Den handler om livet hennes.

– Det har vært deilig med fri fra mediene og rampelyset. Det er etter å ha blitt fulgt og analysert opp og ned i 20 år. Spiller du dårlig eller midt på treet, blir du alltid analysert. Det er så deilig å slippe å kjenne på den følelsen.

Hun får spørsmål om hva hun husker best fra karrieren sin. Da svarer 39-åringen:

– Jeg vil jo tro at hele omverden vil huske meg for den putten fra Solheim Cup. Putten i seg selv var jo bare resultatet av en prosess. Hele den Solheim Cup-uken var ekstremt kul. Jeg sa tidlig at jeg gjerne ville ha matchballen, hvis det ble faktum. Og det skjedde jo.

– Utenom det husker jeg stort sett alle seirene. I tillegg husker jeg jo de kjipe stundene, sier hun.

Tutta trives som pensjonert golfspiller. Likevel er det mye hun savner, innrømmer hun.

– Det er noe med det å være i miljøet. Jeg savner caddiene, kompisene, all småpratingen på treningsfeltet og på banen. Jeg savner å konkurrere. Men akkurat nå er det jo ikke så mye å savne. For det har jo ikke blitt spilt noe i hele år på grunn av viruset!

Hun bodde i Orlando i USA da hun var proff. Nå er huset solgt. Alle tingene skal hjem. Men det må gjøres over FaceTime som følge av korona-viruset. Rart, sier Tutta.

– Jeg savner jo USA. Det er vemodig å avslutte et kapittel som har vært en så stor del av meg. Men det ville vært lange flyreiser med Herman dit. Og en del annet praktisk som ville vært vanskelig. Så det er helt greit å være ferdig der borte.

Hun fikk hedersprisen på Idrettsgallaen i januar. Det var ekstremt hyggelig, sier Tutta.

– Jeg følte det var kronen på verket her hjemme med å få en hederspris. Det er noe jeg aldri hadde turt å tenke eller drømme om, sier hun.