Sport

Karen-Maries siste VM-tur

NRK-Journalist Karen-Marie Ellefsen har opplevd mer enn de fleste. VM i Doha blir hennes siste i friidrett.

– Det blir mitt siste verdens-mesterskap (VM). Men jeg håper ikke at det er mitt siste mesterskap. Jeg skal ikke slutte før 30. september i 2020. Jeg håper å være med i europa-mesterskapet (EM) i Paris neste år også, sier hun til nyhetsbyrået NTB.

NTB møtte henne onsdag rett utenfor Khalifa stadion i Doha i Qatar. Der arrangeres verdens-mesterskapet i friidrett. Der var det varmt som i en badstu - 43 grader. Tirsdag ble det kjent at hun må slutte jobben i kanalen NRK. Hun har jobbet i NRK-sporten i over 40 år. Ellefsen fyller 70 år i august neste år. Da når hun NRKs aldersgrense for å jobbe i kanalen.

Karen-Marie Ellefsen har hatt fast jobb i NRK-sporten siden 1979. Men hun var innom redaksjonen før det også. Mange er oppvokst med hennes stemme.

Få har mer kunnskap om det hun snakker om enn 69-åringen fra Valdres. Ellefsen er kjent for å være nøyaktig og gjøre ting perfekt. Det er svært sjelden at det kommer noe feil ut av munnen hennes.

Slik er det fortsatt.

Ellefsen har alltid vært spesielt god på friidrett. Hun har vært med i hele 16 verdens-mesterskap. Det er norsk rekord for en journalist.

– Jeg har vært med på alle VM unntatt det første i Helsingfors i Finland i 1983. Jeg jobbet i sporten da også. Men da var jeg hjemme i Oslo. Jeg husker at jeg redigerte noen sendinger fra Helsingfors. Det var noen sammendrag som vi sendte på kvelden. Det var mitt ansvar. Jeg jobbet allerede med friidrett. Men det var Knut Bjørnsen og Per Jorsett som kommenterte der.

VM i Roma i Italia i 1987 var hennes første VM. Noe av det hun husker aller best, er historien om 100-meteren i Paris i 2003. Da nektet amerikanske Jon Drummond å gå av banen. Han hadde tjuvstartet i semifinalen.

– Det nektet han å godta. Og det var pause i arrangementet i bortimot tre kvarter. Han sto og sa «I did not move, I did not move», og han fikk støtte av publikum. Det var helt klart at de holdt med ham.

Utenom det er det norske prestasjoner som sitter best fast i minnet. Ikke minst gullmedaljene. Hun har opplevd dem alle. Unntatt det første med Grete Waitz i Helsingfors.

– Det mest overraskende var gullet til Hanne Haugland i 1997. Da må jeg innrømme at det kom en tåre. Vi kjente Hanne ganske godt. Vi hadde reist mye sammen på stevner. Hun var en hyggelig jente og hadde holdt på lenge. At hun skulle lykkes, var utrolig moro. Det satte følelsene i sving.

Gullet til Trine Hattestad i spyd husker hun også godt. Det var en seier som Ellefsen hadde ventet på i mange år.

– Hun hadde vært favoritt både i OL og VM uten å lykkes. Da det endelig gikk veien i Stuttgart i Tyskland, var det moro også. Jeg husker alle de norske gullene godt, sier hun. Hun fortsetter:

– Det var veldig spesielt i Göteborg i Sverige i 1995. Det var første gangen at NRK hadde en så stor operasjon. Da hadde vi eget studio med Kjell Kristian Rike. Og vi hadde kveldssendinger derfra. Det var en stor opplevelse. Jeg tror vi var der med 35 mann eller noe sånt. Det var veldig gøy. Geir Moen og Steinar Hoen var to av våre sterkeste utøvere. Og så var det Merlene Ottey. Sprintlegenden.

NRK-legenden sier at det er synd at det er så lite folk på tribunen her i Doha. Det er heller ingen konkurranser om morgenen på stadion.

– Men vi jobber like mye likevel. Det er fordi kveldsøktene er mye lengre. Vi må gjøre nøyaktig de samme forberedelsene. Det er nesten mer intenst og mer jobb. Du må være forberedt på alt som skjer i en lang økt. Vi får ikke gjort noe mer når sendingen begynner. Varmen er annerledes. Men det plager oss ikke så mye siden det er luftkjøling inne på stadion, på pressesenteret og inne på hotellet.

– Hvor viktig er forberedelsene?

– Forberedelser er alt. Jeg har ansvar for tekniske øvelser. Ofte er det flere i som konkurrerer samtidig. Det er litt av en logistikk som du må passe på. Da må jeg ha et system. Det må gjøre at jeg finner igjen det jeg trenger veldig fort.

Og det gjør Karen-Marie Ellefsen alltid. Det skal hun fortsette med i enda et år. Men så er det arbeidslivet over. Da venter livet som pensjonist.

Fredag kan du se brødrene Filip og Jakob Ingebrigtsen i aksjon i Doha. De skal løpe i semifinalen i 1.500 meter. Det starter klokka 19.05. 

Siste utgave

På forsiden nå