Hedrer gamle helter

19.oktober 1911: Roald Amundsen starter ferden mot Sydpolen gjennom kulde og snødrev. 52 hunder drar fire sleder med Amundsen og følget hans. De konkurrerer mot briten Robert Falcon Scott. Alle vil komme først til Sydpolen. Over breer, opp fjellområder i hardt klima kjemper de. De trues av gnagsår, kulda og sykdommer som skjørbuk.

Etter nesten to måneder slår Amundsen opp teltet på Sydpolen. Det er 14. desember 1911. Da blir Norge første land som når polpunktet i Antarktis.
– Jeg tegnet ved pulten til Fridtjof Nansen som åtteåring. Det og Roald Amundsens fortelling om Sydpol-ferden startet min drøm, forteller polfarer Liv Arnesen. Hun var den første kvinnen som gikk alene på ski til Sydpolen. Det skjedde i 1994.

– Jeg tenkte på Amundsen og deres ekspedisjon underveis på min tur, sier hun.

Nordmennene hadde sleder, hunder og ski. Scott brukte hester, kjøretøy med motor og håndkraft. Arnesen hadde pulk og ski.
– Amundsen og hans menn vant kappløpet mot Sydpolen. Scott og hans menn døde. Jeg kom fram til Sydpolen, full av energi. Den energien har jeg fortsatt, sier Arnesen. Hun sier også at hun brukte noe av kunnskapen fra Amundsen da hun planla sin tur.

– Jeg brukte nesten identiske sko. Og jeg var veldig nøye med detaljer i planleggingen, akkurat som Amundsen, sier hun.

I år er det 100 år siden Amundsen nådde Sydpolen. Det er også 150 år siden Fridtjof Nansen ble født. Vitenskaps-mannen, eventyreren og mannen som kjempet for flyktninger og sult-ofre. Disse to hedres med et eget år. Nansen-Amundsen-året åpnes søndag 23. januar.

Det var Fridtjof Nansen som var først ute med ekspedisjoner i Norge. Det gjorde at folk la merke til ham.

– Nansen ble først kjent for å være den første som krysset Grønland. Derfor fikk han penger til å bygge polar-skuta «Fram». Ekspedisjonen med «Fram» startet i 1893. Nansen ville bevise at skipet kunne fryse fast i isen og drive med isen over Nordpolen. Slik kunne ekspedisjonen bli den første som også kom dit, forklarer Einar-Arne Drivenes til Klar Tale. Han er professor i historie ved Universitetet i Tromsø.
Etter to vintre i isen forlot Nansen og Hjalmar Johansen skuta. Det var 14. mars 1895. De gikk mot Nordpolen med ski og med hundespann, men måtte snu. De overvintret på ny på Frans Josefs Land.

Sommeren 1886 traff de tilfeldigvis en engelsk ekspedisjon. Nansen fikk være med dem til Norge.

– Nansen oppdaget noe viktig da han krysset Grønland: Innlandet var dekket av en kappe av is. Nansen kom også tilbake med mange kunnskaper om inuittenes måte å leve på og samfunnsliv. Han lærte blant annet hvordan de klarte seg under slike naturforhold. Nansen startet «polarforsknings-skolen» sammen med polfareren Nordenskiöld. Teknikkene for å overleve ble videre-utviklet og brukt av andre, sier Drivenes.

Under den neste ekspedisjonen med «Fram», samlet Nansen masse vitenskapelige data om Polhavet.

Professoren forklarer også at Nansen var veldig god på å fortelle om hva han hadde gjort. Både gjennom bøker og i foredrag. Han ble en helt i Norge og i utlandet, sier professoren. Han ble kjent både for vitenskapelige oppdagelser og for å være først. Senere ble Nansen mest kjent for sin humanitære innsats. Amundsen ble mest kjent for å være den første gjennom Nordvest-passasjen og den første på Sydpolen, og for ferden over Nordpolen med luftskipet «Norge».
– De tok ansvar for å kartlegge ukjente områder i verden for Norge. De visste lite eller ingenting om hva de møtte. Det de har gjort, er på linje som den første landingen på månen, sier han.

Hoved-markeringen av Nansen-Amundsen-året vil være på Nansens 150-års dag 10. oktober og i Tromsø 14. desember.