Lyden av bjeffing og sleden som glir mot snøen. Kald luft mot nesen. Snødekte fjell som kneiser mot himmelen.
– Det er én regel som gjelder. Ingen må noensinne slippe sleden! Gjør dere det, så reiser hundene av gårde med én gang, sier guiden Lara Hudson på engelsk. Hun står på toppen av et hundehus i minus 14 grader.
Allerede på flyplassen skjer det første møtet med det mektige Svalbard: Fjellene bretter seg ut og stuper ned i Isfjorden. Lokkende og farlige. Etter 5 minutter på bussen når turistene Longyearbyen. I desember i fjor tok et snøskred to liv her. Det traff 11 hus midt i byen. Skal du utenfor bykjernen, må du ha med deg våpen. Årsaken er fare for isbjørn.
Men det stanser ikke turistene. I 2015 besøkte rundt 100.000 turister øygruppa som Norge styrer.
– Vi er optimister når det gjelder turisme i framtida, sier reiselivssjef Ronny Brunvoll til Klar Tale.
Det bor 2.500 mennesker på Svalbard. Kulldriften blir delvis stanset i 2016. Da vil færre bo fast på øygruppa. Turisme og forskning blir enda viktigere for å skape jobber, sier næringsminister Monica Mæland.
Hundekjørerne holder til innerst i Adventdalen.
– Kjør, roper Laura.
Haler logrer og poter gnisser mot snøen idet vi farer av gårde.
Selskapet Greendog har 150 grønlandshunder. De er godt vant til både bitende kulde og turister. Hundekjøring er både miljøvennlig og et godt eksempel på nær-turisme.
På Svalbard får turistene store opplevelser, både i og utenfor Longyearbyen. De kan kjøre hundeslede en liten biltur unna. Eller de kan komme seg langt ut i terrenget med snøskuter. På sommeren er det guidede turer med båt i Isfjorden. Folk kan oppleve både en levende og en fraflyttet russisk gruveby. De tøffeste reiser på guidet tur i kajakk eller overnatter i telt. Noen krysser Svalbard på ski.
Brunvoll sier at det er nesten fullt i høysesongen. Alle steder å overnatte er i bruk.
«Svalbard er et veldig interessant sted. Det er den eneste ville plassen på jorda som jeg vet om», svarer en turist i reiselivs-undersøkelsen i 2015. Sju av ti av de spurte sier de vil reise tilbake igjen.
Det er vindstille idet 12 skutere brøler inn i Grøndalen. Løypa er hovedrute inn til flere guidede turer for snøskutere på Svalbard. Et stykke går skiløypa ved siden av. Det lukter motor og snø.
Guidene Harri Sarkkinen og Niklas Wikstrand ber oss stanse. Det er helt stille. Sola skinner. Bak oss ruver snødekte fjell. Foran oss: en islagt sjø med gliper av åpent vann.
Harri tar opp kikkerten. Hjertet banker. Har han sett noe? Isbjørn? Vi lister oss i store sko og dresser med svette i.
– Vi kan ikke gå nærmere, hvisker Harri. Vi må passe på at vi ikke skremmer henne.
På isen ligger en hvalross og dormer i solsteken. Et enormt dyr.
Guidene fra Basecamp Explorer skal lede oss, vise fram naturen og passe på sikkerheten. Harri forteller at «alle» turister vil se isbjørn, men at de sjelden møter en. Og at uvitenhet kan få alvorlige følger.
I fjor ble en leir med turister fra Tsjekkia angrepet. En mann ble alvorlig skadd av en isbjørn. Den måtte avlives, og turistene fikk en bot på 10.000 kroner.
Årsaken til hendelsen var at leiren var for dårlig sikret. Og at turistene la seg i et område der de visste at det kunne være isbjørn.
Snøskuterne suser forbi flere fjell. Vi tar pause på toppen av Fridtjovbreen, med fri utsikt mot Van Mijenfjorden og Akseløya.
Harri har signalpistol i beltet og rifle på skuteren. Men ingen isbjørn truer.
Vi må videre, selv om sola skinner døgnet rundt. 9 mil på snøskuter. Ingen ulykker, bare nydelig vær. Ytterst på Kapp Linné ligger en radiostasjon fra 1933. Der venter tre retters middag og en seng for støle kropper.
– Velkommen til Isfjord Radio, sier guidene. Og legger til:
– Husk isbjørnvakt om noen skal bade.
LES MER HER: Fristes av det uberørte
LES OGSÅ: Møtte ofrene for skredet
MER OM SVALBARD: Se bildene fra solformørkelsen