– Det som er skummelt er at folk vet for lite. Vi forstår ikke hva det betyr når barn legger igjen digitale spor, sier forsker Ingrid Kjørstad.
Har har jobbet med en ny rapport. Den undersøker hvordan barn bruker leker koblet til internett. Rapporten er fra SIFO ved Høgskolen i Oslo og Akershus. De forsker på forbruk.
Det kan dreie seg om dukker, droner eller roboter. Leker som er koblet til internett. Hvem femte person med små barn sier de har en slik leke. Lekene virker morsomme og uskyldige. De blir nesten levende når de kobles til en app. De tilpasser seg barnet. Noen leker snakker rett til dem.
Men få har fått med seg at de godtar noe når de bruker slike apper. De sier ja til at leken kan samle inn data om hvordan den brukes.
– Få av foreldrene vi snakket med hadde lest eller undersøkt dette, sier Kjørstad.
Det er også vanskelig å forstå hva man sier ja til. Forbrukerrådet har kritisert at det er for vanskelig å lese og forstå brukeravtalene.
Dataene kan brukes videre i reklame. De kan også selges videre til andre.
Et eksempel er dukken Cayla. Den skapte oppstuss i fjor. Dukken ble forbudt i flere land, men ikke i Norge. Dukken kunne ta opp hva barna sa. Den kunne også svare. Men noen kunne ta kontroll over dukken, advarte Forbrukerrådet. De kunne da snakke med barnet via mobiltelefon. De kunne lytte til hva barnet og dukken sa.
Cayla snakket også mye om Disney-filmer. Selskapet Disney hadde bindinger til produsenten. Flere leker kan inneholde slik reklame.
SIFO har forsøkt å finne ut hvor mange slike leker som finnes i Norge. Det har de ikke klart. Men de har funnet ut at trenden sprer seg.
SIFO gikk selv i butikken og sjekket. De fikk vite at det meste er koblet til nett på en aller annen måte.
– Alt har jo blåtann. Alt har internettkobling. Alt er apper, sa en butikkselger.
Rapporten fra SIFO ble bestilt av Barne- og likestillings-departementet. Det skjedde etter at Forbrukerrådet advarte mot slike leker.
Forbrukerminister Solveig Horne (Frp) er svært bekymret etter å ha sett rapporten.