Folk skrev rasistiske og hatefulle ting om flyktninger. Det lå på Facebook-siden til det høyre-ekstreme partiet Alternativ for Tyskland (AfD). Så drev folk vold mot flyktninger. Det var en direkte sammenheng mellom hatpraten og volden. Det viser en studie laget av to tyske forskere.
De sjekket statistikk om vold. Så sammenlignet de tallene med data fra nettsamfunnene Facebook og Twitter. Det ble mer vold mot flyktninger de stedene hvor brukerne av siden kom fra.
– Sosiale medier sprer ikke bare hatefulle ideer. De motiverer også til handling i det virkelige liv, skriver forskerne Karsten Müller og Carlo Schwarz.
De tyske forskerne så også på hatprat i USA. De sjekket hatefulle Twitter-meldinger fra president Donald Trump. De førte til mer hatkriminalitet mot USAs minoriteter.
Forrige uke var det 17 år siden 15 år gamle Benjamin Hermansen ble drept i Norge. Nynazister stakk ham med kniv på Holmlia i Oslo. Motivet for drapet var rasisme. I dag (tirsdag) deles Benjamin-prisen ut, til minne om Hermansen.
Drapet på Benjamin skjedde før de sosiale medienes tid. Tallet på hatkriminalitet har økt kraftig i Norge de siste årene. Det er kriminalitet gjort på grunn av negative holdninger om noen. I 2016 fikk politiet 466 anmeldelser av hatkrim.
– Det viser at politiet tar dette mye mer alvorlig. De registrerer hatkriminalitet mye grundigere enn før, sier Tore Bjørgo til Klar Tale. Han forsker på høyre-ekstremisme ved Universitetet i Oslo.
Han ser ingen klar sammenheng mellom hatprat på nett og vold i Norge.
– Det er vanskelig å måle. Men vi vet jo at Anders Behring Breivik fikk ideer fra ting han leste på internett. Og i 2015 kom det mange flyktninger til Norge. Dette vet vi førte til mer hatkriminalitet, sier Bjørgo.
Det høyre-ekstreme miljøet i Norge har endret seg. Det er ikke like voldelig som da Benjamin Hermansen ble drept, ifølge Bjørgo.
– På slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet var dette et ungdoms-miljø. Det er det ikke lenger. Dagens ungdommer er vokst opp med folk med forskjellig bakgrunn. De har ikke den samme frykten for fremmede, forklarer han.
I Sverige og Finland er de høyre-ekstreme miljøene mye større. Men den såkalte nordiske motstands-bevegelsen sprer seg også hit.
– I Sverige tøyer de lovene så langt de kan. De kommer med skjulte trusler og unngår å bli tatt for det. De har også vært i voldsomme sammenstøt. Det har de gjort lite av her. Men de er klare til å bruke vold, sier Bjørgo.