Historisk for hopp – berømt for drama

Tonya Harding fra USA er ikke mest kjent som en god kunstløper. Mange husker at hun kom på 8.-plass under De olympiske leker (OL) på Lillehammer i 1994. Kollegaen Nancy Kerrigan tok sølv.

Det skjedde etter en stor skandale. Kerrigan hadde blitt slått i kneet. Harding var mistenkt for å ha betalt mannen som gjorde det. Hele verden fulgte dramaet da de to møttes under OL på Lillehammer.

Mange kjenner til skandalen. Ikke like mange vet at Tonya Harding faktisk skapte historie som kunstløper. Hun ble den første fra USA som klarte et vanskelig hopp. Hoppet kalles trippel aksel.

– Hvor god var egentlig Tonya Harding?

– Hardings styrke var at hun var god til å hoppe, svarer Mona Adolfsen i en e-post til Klar Tale. Adolfsen er internasjonal dommer i kunstløp og president i Norges Skøyteforbund.

Hun forteller at Tonya Harding var kjent for spenst og god teknikk i hopping.

– Men kunstløp er mye mer enn bare hopp. Harding hadde ikke grunnleggende gode skøyte-ferdigheter. Hun manglet flyten og mykheten som vi ser etter. Kunstløp er å uttrykke musikk gjennom bevegelser på is sammen med hopp, piruetter og trinn. Det er viktig å kunne bruke hele spekteret, forklarer Adolfsen.

Filmen «I, Tonya» har premiere i Norge fredag. Den viser Hardings motgang i livet. Hun kom fra en fattig familie. Moren presset henne hardt. Tonya sier at moren slo henne. Ektemannen også. De nekter begge to for mishandlingen.

I filmen får du se Tonya krangle med dommere. Hun får lave karakter. Er det fordi hun ikke er elegant nok og har hjemmelagde kjoler? Konkurrenten Nancy Kerrigan skøytet i kjoler fra designere.

– At hun ikke var elegant nok er helt korrekt. Det er noe av det dommere skal legge vekt på i kunstløp. Drakter skal de ikke legge vekt på. De er med på å skape et totalt inntrykk for dommerne. Men det skal ikke bety noe at Harding ikke hadde de mest elegante draktene, sier Adolfsen.

Hun holder fast på at Harding rett og slett ikke var god nok.

– Tonya Harding hadde bare hopp som sin styrke. Hun manglet andre kvalitetene som dommere ser etter. Derfor klarte hun ikke å komme lenger som kunstløper, sier Adolfsen.

Filmen «I, Tonya» forteller også historien om OL i 1994. Da var det kaos på Lillehammer. Alle medier fra USA møtte opp for å vise dramaet mellom Kerrigan og Harding.

– Det var over 1.000 mennesker i en gymsal under en pressekonferanse. Folk hang i ribbeveggene for å få plass, sier sportsjournalist Karen Marie Ellefsen til Klar Tale. Du kan lese mer om hennes inntrykk fra Lillehammer i ukas papiravis.

Men verken Kerrigan eller Harding vant. Seieren gikk til Oksana Bajul fra Ukraina. «Et sjokk», påstår mediene fra USA.

–  At Bajul kom uventet er vel å trekke det litt langt. Hun var tross alt verdensmester fra 1993, altså året før OL, sier Adolfsen.

Men hun tror ikke Bajul ville gjort det like bra i dag. Sporten har endret seg mye, sier Adolfsen.

–  Hun var elegant mens hun stod stille. Programmet hennes var heller ikke så teknisk vanskelig. Det hadde ikke holdt i dag, mener hun.

Filmen «I, Tonya» har fått gode kritikker. Den er nominert til tre Oscar-priser. Filmen kan vinne for beste klipping. Margot Robbie er også nominert for hovedrollen som Tonya. Allison Janney er nominert for beste birolle som moren hennes. Janney har allerede vunnet Golden Globe-prisen for rollen.

Kilder: New York Times, kanalen ABC