Historier om ting som har skjedd, men der den virkelige sannheten er skjult. Det blir vanligere å tro på slike konspirasjon-teorier. I Sverige tror stadig flere på historier om det som ikke er sant.
– Det er en trussel mot demokratiet. Det kan også kan være fysisk skadelig, sier landets medieråd. Det skriver nyhetsbyrået TT.
Det finnes mange konspirasjon-teorier som er kjent i hele verden. For eksempel skal amerikanske soldater ha funnet en UFO ved Roswell. Fakta var at de fant en værballong. En teori sier at britiske myndigheter drepte prinsesse Diana. Det er usant. Hun døde i en bilulykke.
Nå har den svenske skolen laget egne program. Det handler om slike konspirasjons-teorier. Hensikten er å hindre ungdommer i å tro på det som er usant.
Noen tror for eksempel at eliten, de rikeste i landet, er de som styrer.
– Det blir en trussel mot demokratiet om folk ikke stemmer på grunn av dette, forklarer Helena Dal til TT. Hun jobber ved Statens medieråd i Sverige.
Hun har funnet fram opplegg som både lærere og foreldre kan bruke.
Dal sier at noen konspirasjons-teorier kan gi skade.
– Noen tror at det kan være farlig å bruke tannpasta med flour, sier hun. Å følge dette, kan gjøre at folk får hull i tennene.
Dal sier det er viktig å lære de unge å være kritisk til kilder. Det gjør at de ikke så lett tror på falske historier.
– Men det handler også om å forklare hvordan samfunnet er oppbygd. At de selv kan påvirke. Og hvilke muligheter de har for å gjøre det, sier hun.
Det er fort gjort å tro at en historie er sann om den blir fortalt mange nok ganger. I Norge er det en egen podcast om fenomenet. Den kalles Konspirasjons-podden. Der sjekker Fredrik Sjaastad Næss og Bjørn-Henning Ødegaard en kjent eller en ukjent konspirasjon. De undersøker bevisene. Slik finner de ut om historien er sann eller ikke.
Journalisten Erik Sidenbladh har skrevet bok om konspirasjons-teoriene. Boka «Med myter som vapen» er laget i samarbeid med stiftelsen Expo og lærer-organisasjonen Lärarnas Riksforbund. Boka kan brukes som instruksjon for lærere.
– Mange konspirasjons-teorier handler om hvordan verden styres. Folk lures av onde regjeringer i verden. Det finnes grupper som blir mistenkt av samfunnet. Slike teorier er farlige, sier han.
Sidenbladh sier det må brukes riktig metode for å forklare alt for elevene.
Å si at «du har feil» har motsatt effekt. Da kan eleven tro at læreren er en representant for den onde makten, sier han.
– Elever som ikke er så overbevist, kan påvirkes enklere, mener han.
Å snakke om konspirasjons-teorier i klassen, gjør at flere elever får vite om historiene. Men Sidenbladh mener det er viktig å skille på hva som er fakta og sant. Det må lærerne også gjøre når de snakker om det som er usant. Ofte har konspirasjon-teoriene litt av begge deler.
Et eksempel er tanken om at en gruppe mennesker styrer verden. Den kalles Illuminati. Denne ordenen fantes i virkeligheten. Den ble grunnlagt i Bayern i 1776. Ni år senere ble den forbudt og oppløst.
– Det som er usant er det som er konspirasjonen, sier Sidenbladh.