Tema

Om 80 år kan vinteren være nesten borte her

Vinteren på Svalbard kan bli opptil 20 grader varmere om 80 år, tror forskere.

Gnistrende kulde. Jord som aldri tiner. Snø, isbreer og perfekte forhold for å oppleve Arktis. Slik var det på Svalbard.

Men klima-endringene gjør at det blir varmere på jorda. Det påvirker også områdene i nord. Endringene merkes godt på Svalbard.

Svalbard kan snart ikke regnes som Arktis lenger, ifølge forskere. Lengst nord på øygruppa kan det bli 20 grader varmere enn i dag. Det kan skje innen år 2100, skriver avisa Klassekampen, ifølge nyhetsbyrået NTB. De har sett en rapport om framtida for Arktis, laget av Norsk Klimaservice-senter.

Innen år 2100 vil vinteren på øygruppa bli i gjennomsnitt ti grader varmere. Lengst nord ligger Kvitøya. Der vil temperaturen om 80 år være 20 grader høyere enn i dag.

– Klimaendringene vil gjøre Svalbard mindre arktisk. Øygruppa vil få mer kystklima. Det blir mindre tørt og kaldt, sier Herdis Motrøen Gjelten til Klassekampen. Hun er klimaforsker ved Meteorologisk institutt.

Isbreene vil krympe. Snøgrensa er ventet å krype oppover fjellet. Det skjer i takt med at temperaturen blir varmere.

På slutten av århundret vil Svalbard ha 40 prosent mer nedbør enn i dag, ifølge Gjelten.

Endringene i temperaturen merkes mer på Svalbard enn ellers i verden, forklarer forskeren.

– Hvis utslippene av klimagasser blir mindre i verden, vil temperaturen stige med rundt én grad. Svalbard vil da bli fire grader varmere, sier klimaforskeren.

Temperaturen i verden vil fortsette å øke dersom vi ikke kutter utslippet av klimagasser. Det kan gjøre at det blir 6 til 7 grader varmere på Svalbard. Det kan skje de neste 80 årene. Hvis vi ikke klarer å kutte noen utslipp, vil temperaturen øke med ti grader der innen år 2100.

Endringene i klimaet merkes allerede godt på Svalbard. De siste årene har det snødd og regnet mer. Det har vært store snøskred i Longyearbyen. Ei jente og en mann døde i et skred. Det tok med seg flere hus. Faren for skred gjør at mange er tvnget til å flytte ut av husene sine om vinteren. Det tar tid og er dyrt å få sikring av skred på plass.

På Svalbard ligger også Frøhvelvet, som tar vare på verdens frø. Det er lagt til Svalbard fordi temperaturen skal være stabilt kald der. Hvelvet skal sikre at verden kan fortsette å dyrke mat selv om det skjer en katastrofe.

Etter åtte år ble det problemer med Frøhvelvet. Det var i 2016. Årsaken var at temperaturen har økt. Permafrosten ble borte fra øvre lag av jorda. Dermed rant det vann inn ved inngangen. Det ødela aggregatene som laget strøm der. Nå måtte det legges inn et eget fryse-rør for å holde inngangen så kald som før.

– Vi sier i hvert fall at vi bygger for framtiden. Vi så en effekt fra klimaet i 2016. Det var noe vi ikke kunne forutse bare 10 år tidligere, sier Hege Njaa Aschim i Statsbygg til Teknisk Ukeblad.

Hus i Longyearbyen må rives eller flyttes. Årsaken er smelting. Det gjør husene ustabile.

Siste utgave

På forsiden nå