Tema

Trår til for å redde agurkene

Korona-viruset skaper krise for landbruket. Søstrene Kristine og Anette redder agurkene på Gutterød gård.

På Gutterød gård i Larvik vokser det norske agurker i drivhusene. Slik har det vært i omtrent hundre år. Kristine Gutterød er odelsjente og leder driften av gartneriet. Egentlig er hun student og bor i Oslo. Der jobber hun deltid i blomsterbutikk. Men nå er både hun og søsteren Anette Gutterød permittert.

– Vi er mest her i Larvik nå. Vi har fire faste ansatte fra Ukraina. De kan ikke komme. Derfor må hele familien bidra og hjelpe til, sier Kristine.

###

DUGNAD: Familien Gutterød jobber med å dyrke vårens agurker. Foto: Jenny Marie Baksaas / Klar Tale

Korona-krisen får store følger for landbruket. Stengte flyplasser og smittefare gjør det vanskelig å komme inn i landet. Sesong-arbeidere fra utlandet ble først nektet å komme. Når får de lov å komme til Norge, om de får det til. Men familien Gutterød må trolig klare seg selv denne våren.

– Flybillettene var bestilt. Ukrainerne var klare. To dager før de skulle reise, brøt krisen ut for fullt i Norge. Nå må vi kaste nesten halvparten av agurk-plantene våre. Det er trist, sier Kristine.

Ukrainerne mister nesten alt de tjener for ett år. Det får alvorlige følger for dem.

– De trengte denne jobben for å kunne forsørge familien sin, legger Anette til.

###

MÅ KUTTE: To av fem drivhus står tomme. Familien må dyrke færre agurker uten hjelp fra utlandet. Foto: Jenny Marie Baksaas / Klar Tale

Uten arbeidskraft fra utlandet blir det færre agurker. To av fem drivhus på gården er tomme. Krisen merkes av bønder i hele landet.

– Det er en vanskelig tid, men vi gjør det beste ut av det. Selv trives jeg med å jobbe her. Det føles godt å bruke kroppen og fokusere på noe praktisk, sier Kristine.

Landbruket mangler arbeidere. Samtidig er mange nordmenn plutselig uten jobb. Norges Bondelag mener permitterte bør kunne få jobbe i landbruket, uten å tape dagpenger. Regjeringen jobber nå med å finne løsninger.

– Jeg er permittert fra jobben min. Men jeg vil mye heller bidra her enn å sitte stille, sier Anette.

Både studenter og permitterte har sagt de kan jobbe, ifølge Norges Bondelag.

– Vi har fått meldinger på sosiale medier fra folk som vil jobbe her, forteller Kristine.

Familien skal likevel gjøre hele jobben selv i første omgang.

– Foreldrene mine er i risikogruppen. Vi må være forsiktige med å ta inn nye folk. Det ville dessuten tatt for mye tid med opplæring. Ukrainerne er utdannet agronomer. De har jobbet her i flere år, sier Kristine.

Nye folk på jobb trenger tett oppfølging over flere uker.

– Det er for eksempel viktig at agurkene plukkes på riktig tidspunkt. Det er strenge krav til størrelsen på agurkene. Veier de noen få gram for mye, må de kastes.

###

AGURK: Slik ser agurkene ut nå. Ennå små, men de vokser fort. Om få uker kan de ligge de klare i butikk-hyllene. Foto: Jenny Marie Baksaas / Klar Tale

Søstrene synes likevel det er flott at folk vil hjelpe til.

– Vi har ikke hatt nordmenn som sesonghjelp her siden 1990-tallet. Jeg har inntrykk av at det er mer populært å jobbe på kontor. Men det kan være givende og spennende å jobbe som gartner, sier Kristine.

Det er også en viktig jobb. Mye av maten vi spiser i Norge, kjøpes fra andre land. Agurkene fra Gutterød gård ender opp i butikker i Vestfold og Telemark. Kristine mener mer mat må produseres i Norge.

– Det burde vært lettere for små produsenter å dyrke grønnsaker. Vi var flere før. Nå blir stadig flere utkonkurrert av store bedrifter og import fra utlandet, forklarer hun.

Siste utgave

På forsiden nå