Tema

Dette kunne blitt flagget til Norge

I 1821 skulle Stortinget velge hva som skulle være flagget for Norge. Det kunne blitt et helt annet flagg enn det vi har i dag. Her kan du se flere av forslagene som ble laget.

I mai blir det feiret jubileum på Stortinget. Da er det 200 år siden 59 representanter valgte det som skulle bli Norges nye flagg.

Men det kunne blitt et helt annet. Stortinget hadde 18 flagg å velge mellom. Det var en komite som skulle foreslå hvilket som passet best for Norge. De ville ha et flagg med fire firkanter. To røde og to hvite. Det skulle ha en løve, og det skulle ha fem kors.

De vil også vite hvilket flagg folk liker. Du kan stemme på din favoritt her.

Her kan du trykke deg gjennom forslagene. Saken fortsetter under bildene.

Flagg 03

Marthe Hommerstad jobber ved Stortings-arkivet. Hun har jobbet med å finne fram historien om flagget. Hun sier at det er litt usikkert hvor mange som stemte på de ulike flaggene. Men hun kan si at politikerne var uenige med komiteen.

− Komiteen hadde foreslått nummer 1. Og det fikk ingen stemmer i det hele tatt. Det som vant fikk 40 av 59 stemmer, sier hun til Klar Tale. Det er flagget vi kjenner fra i dag. Men det var også noen som ville ha noen av de andre forslagene, sier Hommerstad.

− Forslagene til Falsen, Seip, Holst, og Knudsson fikk noen stemmer hver, sier hun. Falsen laget forslag nummer åtte. Holst nummer 13. Seip laget nummer 14. Men forslaget fra Knudsson er ikke et av de 15 flaggene som er utstilt. Det er et av flere som det er lite kunnskap om. Men noe er det sier Hommerstad.

− Vi vet ikke så mye om de «manglende forslagene». Men vi har en beskrivelse på to av de. Ingelbricht Knudsson ville ha et dansk flagg, med et svensk i øvre, venstre hjørne. Jan Rasmussen Sande ville ha et flagg med hvitt kors på grønn bunn. Det skulle også ha riksløven i midten, sier Hommerstad.

Det skal ha vært to til. Et av de skal ha blitt foreslått av Gabriel Kielland. Han startet også en underskrifts-aksjon for å få et norsk flagg. Hommerstad har funnet et flagg som mangler nummer. Det kan være fra Kielland. Men han kan også ha foreslått det ukjente forslaget.

(Saken fortsetter under bildet)

Bildet er av et brev. Det er tegnet et flagg og en vimpel øverst. Det er fire firkanter i flagget. Den nede til venstre og oppe til høyre er svarte. Den oppe til venstre og nede til høyre er hvite. Det er en svart riksløve oppe til venstre. Vimpelen er lik, men uten riksløven. Den har også en "hale" som gjør at den er spiss i enden. Den er hvit øverst og svart nederst.

USIKKERT: Det er antatt at dette ble forslått av Gabriel Kielland. Men han kan også ha foreslått et flagg som er borte. Det var nemlig ikke mulig å finne i arkivet på Stortinget.

Flagget skal bli feiret gjennom hele sommeren. Det blir laget en utstilling på Eidsvolls plass i hele mai. Folk kan se den i hele sommer. Det er også mulig for de som bor utenfor Oslo å se den på internett. Den skal også være på stortinget.no. Det skal også flere artikler som handler om 200 år med historie for flagget.

Det tok sju år fra Norge fikk sin grunnlov til et norsk flagg ble valgt. Så Norge hadde ikke noe eget flagg fra 1814 til 1821. Men det var også noen som var mot at Norge skulle ha et eget flagg. Det førte til mye uenighet på 1800-tallet og fram til Norge ble et eget land i 1905. Flagget var også viktig under 2. verdenskrig. Utstillingen skal handle om alt dette, og fram til i dag.

Tone Wilhelmsen Trøen er stortings-president. Hun sier det er ekstra viktig å feire flagg-jubileet i år. For mange er det norske flagget en viktig del av feiringen 17. mai. Men den blir annerledes som følge av korona.

−  Barnetog og vaiende flagg på Karl Johan eller ved grendeskolen kan ikke erstattes. Men ønsket om å samles rundt nasjonale symboler blir viktigere enn vanlig, sier Trøen.

− Flagget er et  resultat av arbeidet til Stortinget. Det ble valgt av de som skulle representere folket. Det er et av de sterkeste symbolene på vårt fellesskap og folkestyre, sier hun. Hun sier det er et minne om hvem vi er og vår historie. Det skal også minne oss på at vi lever i et demokrati.

Mer fra Tema

Siste utgave

På forsiden nå