Det ser så koselig ut, et bål som brenner i skogen. Folk som er samlet rundt for varm mat og drikke. Men nå er våren her. Da er det forbud mot å brenne bål. Dette generelle bålforbudet gjelder fra 15.april til 15. september.
– Det er bålforbud nå. Årsaken er at de er fare for at det kan bli skogbrann om du fyrer bål. Og målet er å unngå skogbrann, sier Rolf Søtorp til Klar Tale. Han er administrerende direktør i Norsk brannvernforening.
Bålforbudet gjelder i skog, utmark og på strand. Utmark er all udyrket mark, skog, fjell og strandområder. Også øyer i fjorder regnet som utmark.
Hensikten med bålforbudet er å unngå skogbrann. Bålforbudet er et generelt forbud mot all bruk av åpen ild. Det gjelder for eksempel bål, bålpanne, grill og engangsgrill.
Søtorp sier at det er store forskjeller på naturen rundt omkring i Norge. Og at våren er på ulike stadier avhengig av hvor i landet du bor. Det har mye å si for hvor det kan bli skogbrann.
Det blir ofter tørt etter at snøen smelter. Samtidig kommer det lite regn og snø. Gress og planter som titter fram, er fra året før. Det er vissent og dødt. En uke med tørt vær etter snøsmelting er nok til at det kan bli stor gress- og lyngbrannfare. Det skriver Meteorlogisk institutt på yr.no. Der finner du også varsler om fare for skogbrann.
Noen steder er det sommervarme og fint vær. Det kan være tørrere enn andre plasser. Likevel har myndighetene valgt å ha like regler for hele landet, forklarer Søtorp.
– Hensikten med dette bålforbudet er å få oppmerksomhet om det å fyre bål. Folk må tenke seg om hva som er trygt, sier han.
Før var all bålfyring helt forbudt i fem måneder. Men nå finnes det noen unntak der du likevel kan fyre opp bål.
– Hvis folk likevel tenner bål. Hva bør de gjøre for å gjøre det så sikkert som mulig?
– Du bør tenne bål der hvor det er nært vann for slukking. Hvis det ikke finnes, må du ha med deg vann til å slukke med. Og du må ha med nok, sier Søtorp.
Det setter også grenser for hvor det er fornuftig å tenne opp bål.
Mange kommuner har også egne tilrettelagte og godkjente bålplasser. De er godt merket med skilt.
– De kan normalt brukes hele året, sier Søtorp. Det gjelder både til å fyre bål og å bruke engangsgrill.
Men engangsgrillene er spesielt farlige og vanskelige å slukke. Søtorp anbefaler å droppe disse helt på turer i skog og mark.
Hver enkelt kommune kan likevel ha egne regler for å fyre bål. Disse får du vite om hvis du ringer kommunens opplysningstelefon. De er knyttet til brannvesenet. De kan gi gode råd om hvor det er trygt å tenne bål.
– Vi skal ha tillit til folk. Men samtidig: Når du har gjort en vurdering og tent opp bål. Så er det du som sitter med ansvaret om det skjer noe som fører til en skogbrann, sier han.
For uansett hvor forsiktig du er, så kan det begynne å brenne.
– Det finnes ingen grenser for hvor galt det kan gå. I 2018 hadde vi mer enn 150 skogbranner samtidig rundt i landet, sier Søtorp.
Han forklarer at skogbrann nær hus kan ende katastrofalt. I skogen kan brannene ta med seg hytter. Størrelsen på brannene avhenger av hvor tørt det er i terrenget.
Søtorp har et veldig viktig råd til alle:
– Hvis du er uheldig og det blir brann, så må du ringe 110 med en gang! Ikke nøl.
Da tar du ansvar for situasjonen også etterpå, sier han.
Det skal nemlig veldig lite til før det tar fyr.
– Er det veldig tørt, så holder det en veldig liten gnist i gress og tørr lyng. Vi ser nå. Det er en del gressbranner flere steder. Overgangen mellom vinter og vår bruker lenger tid enn vanlig. Samtidig er det kaldt. Da blir det mindre grønt gress og mer tørt gress. Da er faren for gressbrann stor, sier han.
Selv er Søtorp mye ut i skogen. Han sier det er mange andre måter å kose seg med mat på tur uten å tenne bål.
– Folk kan ta med varmt vann på termos. De kan ha med seg frysetørret mat som Real turmat. Eller de kan ha pølser på termos. Det finnes mange andre løsninger enn å tenne bål, sier han.
Norsk brannvernforening har jobbet med forebygging av branner siden 1923.