Her lager de bitte litt av den livsviktige hveten

Hunden Happy kommer løpende. Spent på hvilken ukjent gjest som kommer. På Værby gård i Hurum i Viken er det grønt hvor du enn snur deg. Det er en vakker vårdag, men himmelen pønsker på noe. Regndråpene kommer og er store og tunge. Det våte været skal vi egentlig være glade for. Våren har vært ganske tørr.

– Det har vært tørt lenge, sier bonden Jakob Lajos Volent. De har merket det på noe av avlingen. I 2018 var det så tørt at bønder måtte ha krisehjelp. Og mer tørke kan det bli, med et endret klima.

På enga vokser kornet vårhvete. Den er sådd på våren og skal inn til høsten. Hveten ligner gress der den står. Men den er like viktig for oss mennesker som gresset er for dyra. Hvete metter både oss og resten av verden.

– Vet du hvorfor møller er så høye?

—  Johan Johansen, Hurum Mølle

Når Klar Tale besøker gården, er hveten i verden rekorddyr. Noe som har flere årsaker. Det er for lite av den. To av verdens største produsenter er i krig. Andre store land sliter med avlinger på grunn av tørke. Blant annet velger India å beholde hveten sin selv.

En tredel av alle mennesker i verden er avhengig av hvete. Sammen med ris og mais er hvete en svært viktig matsort. Hvete gir oss brød, baguetter, pasta, kjeks og kaker.

Alle deler av verden dyrker hvete. Også Norge dyrker og maler opp hvete. I tillegg til rug, bygg og havre. Vi må likevel å kjøpe hvete fra utlandet fordi vi spiser så mye av det.

Bonden Volent tror tørke blir en stor utfordring i framtida. Kornet sådd på høsten er satt kraftig tilbake, sier han. Det har knapt regnet i vår. Det meste av kornet blir til mat for mennesker. Han har både hvete, rug og spelt. Rug er en kornsort som takler tørke ganske bra.

Norge lager nok av noen typer mat selv. Men vi er likevel avhengige av å kjøpe mye fra utlandet. Vi har godt med bygg, havre og rug. Hadde vi spist mer av dette, så hadde vi vært mer selvforsynte, sier bonden.

Etter gårdsbesøket har hveten i verden blitt billigere. Ukraina får endelig sende korn ut i en sulten verden. Og andre land sier de vil produsere mer. Dessuten ser det bra ut med Norges avlinger. Hvordan framtiden blir, er det likevel få som vet. Akkurat nå betaler vi dyrt for maten vi spiser.

Inne på Hurum Mølle ligger lukta av mel tykt i rommet. På en truck står små pakker mel klare for baking og matlaging. Mølla er omtrent hundre år gammel. Den hører til Johan Johansens familie. Selv er han daglig leder. Både bestefaren og faren har drevet mølla.

– Vet du hvorfor møller er så høye? Det er en praktisk årsak til det. Da renner kornet riktig vei, fra topp til bunn, forklarer han.

På Hurum Mølle tar de imot økologisk korn. Det kommer fra leverandører rundt om i landet. Mølla foredler og maler det om til ulike typer mel. Hurum Mølle er en liten mølle i norsk sammenheng. De maler mest av spelt, omtrent 900 tonn årlig. Seks personer jobber der. De maler korn for andre. De har et eget mottak for korn. I tillegg lager de sitt eget mel. Både spelt, hvete og rug. Kornet kommer fra Volents gård ti minutters kjøretur unna.

Johansen vet at krigen påvirker hvete og korn i verden. Selv merker de lite til dette nå. Men det er også andre ting som påvirker produksjonen av mat. Dyr strøm, prisen på drivstoff, dyr gjødsel og klima, for eksempel.

– Vi er litt bortskjemte, sier Johansen. Han tar en neve med kli og forklarer. Kli er noe vi spiser lite av, så dyrene får det som regel i stedet. Kli er rester av kornet når det skal bli siktet mel. Det er ganske sunt, og kan fint spises. Likevel velger vi det bort.

Nå kommer det noe korn, sier Johansen. Medarbeider Terje Wennersgård gjør seg klar. Det kommer en raslende lyd i det kornet treffer posen. For et utrent øye ser det fint ut.

– Vi er litt misfornøyde med resultatet, forklarer Johansen.

I posen peker han ut noen bitte små, sorte korn. De skal ikke være der, og det må noen justeringer til.

Andre kilder: Landbruksdirektoratet, Opplysningskontoret for brød og korn, Store norske leksikon