Den kommer brått på deg. Gjemt mellom stupbratte fjell, svingete vei og tett skog. Bøyabreen er en av Jostedalsbreens brearmer. Du kan beundre den blå isen i Fjærland i Sogn. Eller det som er igjen av den.

Jeg er journalist Karin Flølo og forteller deg denne historien. For 30 år siden sto jeg foran den mektige breen. Full av forventning og fascinasjon. Aldri før hadde denne niåringen sett noe så skummelt og vakkert på én gang. Isbreer er alltid i bevegelse. Du skal aldri gå nær dem alene.

I sommer stoppet jeg på samme sted igjen. Nå 39 år gammel og mor til en niåring. Bøyabreen var blitt bitte liten. Hva skjer med de norske isbreene?

Få kan like mye om isbreer som Atle Nesje i Bergen. Professoren er ekspert på bre og klima. Jeg ringer ham.

Bøyabreen er blitt så liten at eksperter har sluttet å måle den, sier Nesje.

– De sluttet å måle den i 2014. De bruker en lasermåler til å måle front-endringer. Bøyabreen har krympet 942 meter siden 1899, sier han til Klar Tale.

Jostedalsbreen er Europas største isbre på fastlandet. Den er over 450 kvadrat-kilometer stor. Breen har flere armer som kommer til syne ulike steder i Sogn og Fjordane. En bre er en masse av is. Den blir til av snø over tid. For at det skal bli til is, må ikke all snøen smelte bort om sommeren.

Eksperter regner med at Jostedalsbreen er inntil 2.000 år gammel. Noen tror den er fra istiden, men den er mye yngre enn det. Isen fra istiden smeltet bort for 7.000 år siden. Da var det er varm periode.

Klimaendringene kan være vanskelig å se. Her til lands vil det bli våtere, varmere og villere. Og tørt andre steder, ifølge forskere. På breene viser et varmere klima godt. Isen smelter. Slik er det i verden, og slik er det også i Norge, sier Nesje.

Breen trenger snø om vinteren. Framtiden byr på mer nedbør. Men et varmere klima gir mer regn framfor snø. Dessuten blir somrene så varme at breen smelter mer enn den vokser.

Fra soverommet til ni år gamle Karin, kunne vi se isbre. Ikke Jostedalsbreen, men en mindre bre i nærheten av den. Som vestlending vet jeg at isbreene er Sogn og Fjordanes stolthet. På slutten av 1990-tallet vokste de litt noen år. De var store og kraftige. Etter år 2000 snudde utviklingen. Isen begynte å smelte raskt. Inntil de to til tre siste årene. Da har noen av armene til Jostedalsbreen holdt seg relativt stabile, ifølge Nesje.

Vi vet ikke om noe Ötzi i Jostedalsbreen, nei

—  Atle Nesje

2000-tallet var selve glanstiden til Briksdalsbreen. Over fire somre fraktet jeg hundrevis av turister til breen. Med hest og vogn. Turister fra alle kanter av verden måpte og pekte i det breen viste seg i landskapet. Etter å ha blitt dusjet i isvann forbi fossen.

Du finner Briksdalsbreen I Stryn kommune. Den er kanskje den aller mest kjente delen av Jostedalsbreen. Briksdalsbreen har krympet med 800 meter siden slutten av 1990-tallet.

Folk som bor i området, er bønder. De lever delvis av turismen. De første turistene kom allerede på midten av 1800-tallet. De ville se den mektige breen. De var rike og engelske. Siden kom amerikanere, tyskere, japanere og israelere.

Innen dette århundret er slutt, vil de fleste norske breene mest trolig forsvinne. Det skjer hvis utviklingen fortsetter, tror bre-ekspert Nesje. Det får følger for langt mer enn turismen. Breelver blir tørrere. Mange elver var helt tomme for vann under tørken sommeren 2018. Men det var fortsatt mye vann i dem som kom fra breene. Elver fra breer har med seg mineraler og slam. Uten dette, vil også livet i vannet endre seg. Og endre livene til insekter som svirrer rundt.

Breene gir oss dessuten vann til landbruket. Vannet fra breen kan også lage strøm.

Isen skjuler mange års historie. I fjor fant en tysk turist rester etter et styrtet fly. Han fant dem ved foten av Bøyabreen i Fjærland. Flyet styrtet inn i Jostedalsbreen i 1972. En mann døde.

– Det er fantastisk spennende. Vi har ventet i 49 år nå i Fjærland, sa Anne Mundal Skjelten til avisa VG om vrakrestene. Hun er direktør ved Norsk Bremuseum.

Du har kanskje hørt om ismannen Ötzi? Turister fant ham i isen mellom Østerrike og Italia i 1991. Mannen er hele 5.000 år gammel. Mye er bevart.

– Vi vet ikke om noen Ötzi i Jostedalsbreen, nei, sier Nesje og ler.

Tilbake ved Bøyabreen sommeren 2022. Bobiler står parkert på en humpete parkeringsplass. Jeg ber niåringen min ta et bilde av meg med breen i bakgrunnen.

– Hva skal du ha bilde av, spør hun. Uten å legge særlig merke til isen i fjellsiden.

Kommer det til å være noe igjen av Bøyabreen når hun blir voksen?

---

Fakta: Isbreene smelter

• Norske isbreer smelter fordi klimaet blir varmere.
• Få steder viser klimaendringene mer enn på isbreene.
• Bøyabreen og Briksdalsbreen har krympet mye på 30 år.

---