Verden er urolig for tiden. Krig, konflikter, folk på flukt og klimakrise. Det er bare noen av problemene vi ser.
11. februar sa Donald Trump at han ikke ville beskytte et annet Nato-land. Nato er et forsvars-samarbeid. USA er landet som har det største militæret innenfor samarbeidet.
– Jeg sa: Nei, jeg ville ikke beskyttet dere. Tvert imot, ville jeg heller oppfordret Russland til å gjøre hva faen de ville. Dere er nødt til å betale.
Hvor går dine tanker når du hører slikt? Er du en av de som tenker at nå går alt til helvete? Eller er du en av dem som ikke tenker så mye over det?
Katastrofetanker er ikke uvanlig. Mange har dem en eller annen gang, mens andre har de veldig ofte. Men hva er forskjellen på katastrofetanker og vanlige bekymringer?
– Bekymringer er normalt. Alle sammen bekymrer seg, mens noen bekymrer seg mer enn andre og mer intenst. Det sier Roger Hagen til Klar Tale. Han jobber som klinisk psykolog.
Han sier det handler om mengde og intensitet av bekymringer.
– Katastrofetanker er at du forventer at det aller verste kan skje. Og at folk er litt engstelige for det, sier han.
Psykologen sier det er viktig å skille på slike tanker og det som faktisk skjer. Katastrofetanker er kun et tenkt scenario, og ikke noe som faktisk skjer.
– Tenkning er ikke det samme som at det kommer til å skje, sier han.
Likevel sier han at det å tenke over ting, noen ganger kan være bra. Men innenfor visse rammer.
– Når du skal gjøre noe du aldri har gjort før, kan det være lurt å sjekke ut hva du skal gjøre for noe. Da slipper du å slå deg eller potensielt dø, sier han.
Katastrofetanker er veldig vanlig og kan være knyttet opp mot det å ha angst.
Ung.no er en side som mottar mange spørsmål om slike tanker. Siden er for ungdom.
Spørsmål som: «Hvordan få hjelp for angst og katastrofetanker?» kommer stadig vekk.
Mange av svarene psykologene gir de som spør, er de samme. Her er et eksempel på svar: «Ofte hjelper det å snakke med noen om det du engster deg for og overtenker. Da mister tankene litt kraften over».
Det samme sier Hagen.
– Det handler om å overtenke en situasjon og forvente noe negativt, sier han.
– Tanker, følelser og atferd henger sammen. Mange negative tanker vil føre til at du får en følelse av uro og engstelse.
Tenker du at verden er et farlig sted? Da vil du også være mer opptatt av å fokusere på fare, ifølge psykologen.
– Hvis du fokuserer på fare så vil det skje fare, for oppmerksomheten din er knyttet til det.
– Du fokuserer på fare for å føle deg trygg. Men hvordan kan du bli trygg hvis du bare fokuserer på fare?
Han sier det handler mye om hvordan vi ser på tankene våre. Om vi klarer å kontrollere dem, eller om vi lar de styre oss.
Hva bør vi gjøre dersom vi tenker det verste om alt?
Det finnes en del ulike måter, ifølge psykologen. Både kognitiv terapi og eksponeringsterapi er gode alternativ.
Eksponeringsterapi handler om å gjøre det du er redd for. Er du blant annet redd for å det sosiale, må du dra ut å være sosial. Mens er du redd for å fly, er du nødt til å fly mer.
Kognitiv terapi handler om å utforske og endre måten vi tenker på. Dette skal igjen påvirke hvordan vi føler oss og gjør ting.
Hagen sier at litt katastrofetanker kan være bra. Men at du skal være forsiktig. Han sier at angst kan fungere som en alarm, mens katastrofetanker er en falsk alarm.
– I hvert fall når det gjelder 99 prosent av tilfellene, sier han.
Slik forklarer han det å tenke over ting for mye. Han bruker det å krysse veien som et eksempel.
– Når du går over en fotovergang ser du deg til høyre, og en gang til venstre. For så å krysse veien. Det er lurt. Men når du står der over lengre tid for å følge med fram og tilbake, da blir det for mye.
Han sier at det å vurdere risiko er lurt. Men at med engang du begynner å overtenke, blir det for mye.