– Vi vet at det kommer narkotika inn til landet jevnt og trutt, hele tiden.
Det sier Lars Orning til Klar Tale. Han er hundeinstruktør i Tolletaten.
Vi møter Orning og Luna på Oslo Fergehavn. I dag har Tolletatens hundetjeneste kurs. Hundene skal lære seg å finne narkotika på reisende mennesker. På kurset får de hjelp av pensjonerte tollere og Forsvarets hundeskole. De later som de er mennesker på reise.
De «reisende» går i flokk. Hunden Arox snirkler seg mellom dem og snuser ivrig. Han får ros når han finner personen med narkotika på seg. Øvelsen viser hvordan hundene ofte jobber.
For hver dag reiser mange mennesker inn og ut av Norge. Og store skip med varer fra utlandet legger til kai. De fleste følger reglene for hva de kan ha med seg over grensa.
Men noen putter ulovlige stoffer i bagasjen. Eller i kasser med bananer. Det er nemlig mange måter å smugle narkotika på.
I 2023 satte Tolletaten flere rekorder i beslag. Mange av beslagene dreide seg om narkotika. Etaten fant rekordmye kokain, hele 2,3 tonn. Det er mer kokain enn det Tolletaten har funnet de siste 10 årene til sammen.
Mye blir funnet av Tolletatens hundetjeneste. Den består i dag av 44 hunder fordelt over hele landet, forteller Orning. Hundene jobber på tollstasjoner langs veien, på flyplasser og i havner.
Noen av hundene er trent i å finne narkotika. Andre hunder kan snuse seg frem til penger – såkalte valutahunder. Etaten har også flerbrukshunder. De kan finne både narkotika, penger og sigaretter.
Hundene har flere gode egenskaper, i tillegg til god luktesans.
– Alder og utseende betyr ikke noe for hundene. De ser ikke etter det i det hele tatt. De følger bare lukten av narkotika.
Og det er en fordel. Ofte kan den som smugler være noen helt andre enn du forventer.
– Det kan være en femåring foreldrene har misbrukt og pakket narkotika på. Eller så kan det være en bestefar på 80 år som bærer stoffet. Det kan være hvem som helst, egentlig. Folk du overhodet ikke hadde forventet, sier Orning.
Tollerne følger nøye med alle som passerer kontrollen. De kan se om folk er nervøse, eller på andre måter oppfører seg unormalt. Å kontrollere alle som ser mistenksomme ut, er tidkrevende.
Derfor er hundene gode hjelpere. De hjelper tollerne å finne ut om noen faktisk har med seg noe ulovlig. De kan lukte seg fram til narkotika, også når det er gjemt inni kroppen. De kan også kjenne om du har brukt narkotika.
– Hvordan gir hundene beskjed om et funn?
– De fryser til, eller følger etter deg. Dersom du hadde hatt narkotika i lomma, ville hunden stått i ro med snuten rettet mot lomma di. Er du i bevegelse, vil hunden følge etter deg, sier Orning.
Dersom du blir tatt med narkotika, blir stoffet beslaglagt. Du blir også politianmeldt. Og du kan få bøter.
– Hvordan reagerer folk når de blir stoppet?
– Det går som regel greit. Mange innrømmer bruk av narkotika med en gang. Det gir vi ikke bøter for. Det hender også at folk ljuger til oss, men det lønner seg sjelden. Det skjer også at folk reagerer med vold, men det er svært sjelden, sier Orning.
Nina er hundefører for hunden Arox. Hun kunne ikke sett for seg jobben som toller uten hund.
– Uten hundene, hadde vi manglet et veldig viktig verktøy. Hundene står for en veldig stor andel av alle våre beslag. Det er som å tenke seg hva Tolletaten hadde vært uten scanner eller røntgenmaskin, sier hun.
– Hadde vi ikke hatt hunder og de andre verktøyene våre, ville vi blitt satt langt, langt tilbake.