Filmen «Viljens Triumf» er en tysk dokumentarfilm fra 1935. Den vant flere priser og ble brukt som propaganda. Den skulle vise hvor gode nazistiske holdninger var.
– Jeg vil si at propaganda er en bevisst formidling av informasjon. Målet er å påvirke synet til målgruppa og skape bestemte meninger og oppfatninger. Det sier Gaiane Nuridzhanian. Hun er med på et prosjekt kalt FAKENEWS.
«Viljens Triumf» er bare et av mange eksempler på propaganda. Tyskland er ikke det eneste landet som har brukt det.
– Russlands propaganda før og under sitt angrep på Ukraina er et godt eksempel, sier Nuridzhanian.
Russland har skapt en falsk fortelling om hva som skjer. De sier at de føler seg truet av Ukraina og må beskytte sitt eget folk, ifølge Nuridzhanian.
Krigen mellom Israel og Hamas er et annet eksempel. Der kommer det veldig mye informasjon hver dag. Hva som er ekte og hva som er falskt er vanskelig å vite, uten å ta en sjekk.
Åtte av ti nordmenn er bekymret for at falsk informasjon skal spre seg. Det viser en undersøkelse uført av Medietilsynet.
Kun 13 prosent sier de klarer å skille på sann og usann informasjon på nett, viser den.
Denne videoen ble publisert på X rett før Hamas gikk til angrep på Israel 7. oktober 2023. Videoen viser at Nato og Ukraina skal ha smuglet inn våpen til Hamas. Våpnene skal ha blitt brukt til å angripe Israel 7. oktober. Det ser også ut til at kanalen BBC har laget videoen.
Videoen viste seg å være falsk, ifølge nyhetsbyrået AP.
A fake BBC video claiming a Bellingcat investigation shows Ukraine smuggled weapons to Hamas is being pushed by Russian social media users. It's unclear if this is a Russian government disinformation campaign or a grassroots effort, but it's 100% fakehttps://t.co/9bSZg24kgq pic.twitter.com/s4Tn0Ra8pa
— Eliot Higgins (@EliotHiggins) October 10, 2023
[ Slik forsøker noen å få folk til å stemme på Donald Trump ]
– Hovedmålet med propaganda er å påvirke folk. Det handler om å fremme og få støtte for en bestemt idé eller sak, sier Nuridzhanian.
Nuridzhanian sier også at propaganda er viktig under krig. Russiske aktivister har laget videoen fra X. De ønsket å svekke Ukraina og få flere til å være imot dem.
Mye av informasjonen vi ser, får vi gjennom sosiale medier. Her sier Nuridzhanian at vi må være kritiske.
– Vi må vurdere hvilke kilder vi får informasjon fra. Profesjonelle medier er forpliktet til å rapportere på en uavhengig og objektiv måte, sier hun.
– Du bør bruke flere kilder til informasjon, gjerne fra medier fra flere land.
Eskil Grendahl Sivertsen jobber ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Han kan også mye om falsk informasjon og propaganda.
– Du må vite at nettet og sosiale medier flommer over av enorme mengder falsk informasjon, rykter, manipulerte og resirkulerte bilder. Det forteller han til nettsiden forskning.no.
Sivertsen sier at dette kan få store følger. Blant annet kan folk ta avgjørelser basert på feil grunnlag.
Kildekritikk har alltid vært viktig. Men de siste årene har det kanskje vært enda viktigere.
– Mange av oss kan bli mettet og dermed slutte å følge med. Vi slutter kanskje å bry oss fordi det er for vanskelig å skille løgn og sannhet, sier han.
Hva bør du se etter for å sikre at informasjonen du får er riktig?
- Hvor kommer informasjonen fra?
- Hvem startet nettstedet, og hvorfor ble det startet?
- Kan du sammenligne informasjonen du har fått andre steder?
Faktisk.no har snakket med flere eksperter. Blant dem er Marte Heian-Engdal. Hun er assisterende direktør hos NOREF.
Hun vil at sakene hun leser, skal ha flere kilder enn én. Da har de også prøvd å få frem ulike sider av en sak, ifølge henne.
– Er kilden skråsikker på alt, er det oftest en dårlig kilde, sier hun til Faktisk.no.
Ung.no har også egne tips. De ber deg blant annet se på hvordan nettsiden ser ut.
- Finnes det kontaktinformasjon?
- Virker teksten seriøs?
- Virker lenkene?
- Henvises det til kilder?
Heian-Engdal sier du bør finne kilder du stoler på.